Jeg har nesten sluttet å se Debatten på NRK. Når jeg en gang iblant titter innom, minnes jeg på hvorfor.

Tragedien med NRKs debattformat er todelt. For det første forvandles dyktige politikere til kjedelige deltagere i en underholdningskonkurranse, skriver innleggsforfatteren. Bildet: NRK arrangerer siste partilederdebatt under valgkampen i 2025. Foto: Amanda Pedersen Giske, NTB

Selv Gutta klarte å lage et debattprogram der politikerne fikk slippe til og vise hva de mener.

Jeg har nesten sluttet å se Debatten på NRK. Når jeg en gang iblant titter innom, minnes jeg på hvorfor det er blitt stadig sjeldnere: politisk «gameshow», spissede ja-/nei-spørsmål, oppgaver, «dueller» og kort taletid, så politikerne må skynde seg til poenget. NRK byr på underholdning forkledd som folkeopplysning med journalistisk brodd.

Spørsmålet kommer krypende: Hva kan velgerne egentlig lære av dette? Jeg får lyst til å svare ingenting, men noe lærer man.

Under årets valgkamp husker jeg for eksempel at jeg syntes statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) ofte så tafatt ut, at budskapet var kjedelig, og at han fremsto lite karismatisk. Men så, én uke før valgdagen, så jeg en helt annen Støre i podkasten The Rest Is Politics: Leading.

Her fremsto han som en klok og erfaren statsleder, grundig og reflektert og attpåtil saklig og raus i omtalen av sine motstandere. Det var opplysende. Smått utrolig, tenkte jeg, at vi har så kompetente statslederemner i lille Norge.

Formatet

To programmer, to versjoner av Støre. Hva skjedde?

Det som skjedde, var formatet. I podkasten fikk Støre slippe til. Programlederne ga ham rom til å prate politikk. Ikke uimotsagt eller uten spørsmål, men rimelig fritt likevel. Støre fikk vise hvordan han tenker om vår tids store spørsmål, i samtale med programledere som lurte på hva han mente. Og jeg lærte nok om Støres politikk til at jeg kunne ta stilling, for og mot.

Podkasten er heller ikke unik. Selv Gutta (unnskyld, Gutta) klarte å lage et debattprogram der politikerne fikk slippe til og vise hva de mener og hvordan de tenker om sentrale politiske spørsmål.

Det er NRK som er unikt dårlig.

Trenger ikke være unikt dårlig

Tragedien med NRKs debattformat er todelt.

For det første forvandles dyktige politikere til kjedelige deltagere i en underholdningskonkurranse. Med det samme forvandles publikum til forbrukere som er så uinteresserte i politikk at de må underholdes.

For det andre fremavles elendige politikere som drilles for å lykkes i manesjen av et korps med rådgivere som forteller hvordan «budskapet» bør serveres i spiselige «sound bites». Vips, så er idealet om kraften i det bedre argument erstattet med «subliminal messaging» – publikum skal ikke tenke eller lære, men påvirkes: Budskapet skal «synke inn».

Hvorfor skriver jeg dette?

Fordi jeg er sterk tilhenger av at vi har en statsfinansiert rikskringkaster, og fordi NRK ikke trenger være unikt dårlig på debatt.

Når Debatten nå bytter programleder, er det en kjærkommen anledning for rikskringkasteren til å ta sitt publikum og våre folkevalgte på alvor.