Jeg har opplevd fordømmelse. Ikke fra religiøse krefter, men fra venstreorienterte kvinner.

«Sekulære liberalere som romantiserer religion, forstår ikke hvor farlig det er», skrev Hilde Sandvik (bildet) i en kronikk i Aftenposten 5. juli. Det har avfødd en større debatt om religiøs maktutøvelse. Foto: Paul S. Amundsen

Jesus gråter også over sekulær makt, Hilde Sandvik.

Hilde Sandviks kronikk åpnet for en mer nyansert samtale om religion. Takk! Samtidig traff den urettferdig – særlig i mistenkeliggjøringen av unge menn som søker tro. Mange lengter etter mening og ansvar, ikke makt.

Religion skal ikke misbrukes. Men også sekulære krefter utøver makt. Da jeg som lokalpolitiker tok til orde for reservasjonsrett mot abort, ble jeg møtt med fordømmelse – ikke fra religiøse, men fra venstreorienterte kvinner. Det var ikke rom for dialog, kun stempling.

Mange troende opplever sosiale sanksjoner når de hevder tradisjonelle syn på kjønn eller livets verdi. Det postmoderne samfunnet hevder å være nøytralt, men krever underkastelse for én moralsk linje: følelsene. Når etikk fjernes fra samtalen, mister vi retning – og ytringsrommet snevres inn.

Jesus gråter. Ikke bare over religiøst maktmisbruk, men også over et samfunn som med loven i hånd, fjerner liv.

Det finnes håp, men da må vi erkjenne behovet for noe større enn oss selv – og en offentlighet hvor tro og ytringsfrihet kan eksistere side om side.

Flere innlegg i denne debatten: