Jeg har spart staten for millioner av kroner

DEBATT: Det har jeg gjort ved å ulønnet å ivareta informasjons- og veiledningsarbeidet for papirløse og ureturnerbare flyktninger.

Arne Viste, daglig leder i Plog2 AS. Foto: Pål Christensen / Aftenbladet

Mandag morgen ble jeg overrasket over Aftenbladets overskrift «Disse papirbunkene kan koste staten flere millioner kroner», med stort bilde av meg. På side 4 og 5 var overskriften «Arne Viste har kostet Skatteetaten 24 millioner kroner – nå krever han at Nav også punger ut».
Overskriften burde vært som tittelen i dette leserinnlegget. Det motsatte budskapet er nå smurt utover i offentligheten. Derfor dette innlegget for å få fram sannheten. Jeg minner Aftenbladets redaktører om Vær varsom-plakaten:

Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold. Og, det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle.

Samfunnsansvar og rollefordeling

Skatteetaten skal sikre riktig skatt- og avgiftshåndtering. Nav skal administrere medlemskapene i folketrygden med pensjoner og andre ytelser. Mitt frivillige og ulønnede arbeid har vært å bistå disse etater med å utføre samfunnsoppdraget sitt, kanskje ett årsverk så langt. Med egne midler har jeg også finansiert en juristutdannet sekretær som har arbeidet ca. 20 prosent gjennom de siste to og et halvt årene. Arbeidet vårt har bestått i å opplyse om feilene via nettstedet Limbogate, i sosiale medier og diverse seminarer, å koordinere kontakten med de mange ofrene over hele verden, samt å samordne kravene på felles format, slik at saksbehandlerne enklest mulig kan benytte standardsvar.

Aftenbladets overskrifter om at jeg koster staten mye, er oppkonstruert av Aftenbladets redaksjon og har ikke støtte fra meg, skatteetaten, Nav eller andre.

Tilbakebetalingene til pengenes rettmessige eiere er ikke en «kostnad» i statsregnskapet. De 300–400 millionene tilhører ikke staten. De har aldri tilhørt staten, og de vil ikke noen gang gjøre det. Det er ingen foreldelsesfrist i saker om trygdeavgift. Pengene tilhører skattytere som gjennom mange år har bidratt til å bygge landet med sine evner og ressurser. Vi som samfunn har «takket» dem med fortielse, massiv fordømmelse og til slutt også med «kriminalisering» av deres arbeidsinnsats. I likhet med Nav-skandalen har det ikke bare ført til stor økonomisk urett, men også straff og fengsel.

«Kriminaliseringen» av hvitt arbeid i 2011 representerte en stor kostnad ved å tvinge skattyterne over i passivitet på statlig finansierte asylmottak. I tillegg til årlige milliardbeløp i tapt verdiskaping. Aftenbladet har ikke villet skrive ett ord om denne virkelige kostnaden – det er bare jeg som representerer kostnaden.

Feilene ble fortiet i 2011

Skatteetaten og Nav samarbeidet for å rette feilene i 2010. I rapporten 17.11.2010 står det:

Fellesinnkrevingen av skatt og trygdeavgift er basert på en underliggende forutsetning om at alle skattepliktige også er medlemmer av folketrygden ... Praksis i dag er basert på at brukerne selv tar kontakt med Nav og Skatteetaten dersom han ikke er medlem av trygden. Brukerne er i liten grad I stand til å foreta en slik vurdering, og konsekvensen er at det fattes en rekke materielt uriktige vedtak, og at brukernes interesser ikke varetas på en helhetlig måte ...

Loven sier at trygdeavgift skal fastsettes for medlemmene av folketrygden og ingen andre, og det skal stå informasjon på skattekortene om medlemskap.

Det står videre at det er ønskelig å bruke tilgjengelige kanaler for å informere brukerne om medlemskapsreglene i trygden, med fokus på betydning for den enkelte. En kanal er skattekort. Det er ønskelig at det legges ved informasjon om medlemskap.

Få uker senere kom skattedirektoratets pressemelding datert 12.01.2011 som lyn fra klar himmel:

Skatteetaten innfører nye rutiner for søknad om skattekort til personer med D-nummer. De må nå møte personlig på skattekontoret for å søke om skattekort.

De 3000 uvitende ofrene fikk ingen informasjon ved oppmøtene på skattekontoret, men ble i stedet satt i en humanitær katastrofe. Slik ble altså feilene fortiet i 2011. Også offentligheten, ja tilmed politiet, ble holdt i uvitenhet.

Om den kriminaliserende praksisendring var motivert i behovet for å fortie feilene, vet vi ikke.

Det større bildet

Fortielse av økonomiske feil er straffbart bedrageri. Straffespørsmålet avgjøres av Økokrim som ledes av Pål T. Lønseth. Han var statssekretær i justisdepartementet og tydelig profilert under disposisjonene i 2011. Han vurderer seg likevel habil til å vurdere de innsendte tips om offentlig bedrageri. Riksadvokat Jørn Sigurd Maurud er hans leder, og har det øverste ansvar for påtalemyndigheten. Maurud er partner med Hanne Bjurstrøm som var statsråd, også hun tydelig profilert i saken i 2011. Maurud vurderer seg likevel habil til å behandle saken.

Plog AS satt i 2015–2019 oppmerksomheten på grunnlovens paragraf 110. Den rettskraftige dommen viser at 1/8 av omsetningen var straffbar, mens 7/8 av omsetningen fra ureturnerbare asylsøkere ikke tilhørte de straffbare forhold. Den avklarte lovligheten for flertallet er den direkte årsaken til at:

Plog AS kunne fortsette arbeidet straffritt etter dommen og at Nav utbetalte over en halv million i lønn og feriepenger til Plog-ansatte etter statens garantiordning ved konkurser. Slikt arbeid generelt må anses lovlig og utløser rett til medlemskap i folketrygden.

Mediene har ikke villet skrive om det. Podkasten «Plogmannen» og nettstedet Limbogate.no er gode kilder til informasjon.