Jeg holder pusten. Litt til.

Jeg ville, og vil at min lillesøster også skal kunne kjenne det – uten å måtte vasse gjennom kommentarer som reduserer kjærligheten hennes til noe skittent eller noe det må advares mot.

Jeg skulle ha jobba nå. Men jeg scroller på Facebook. På folk og organisasjoner som legger ut regnbueflagg som profilbilde. Ser hva folk skriver under. Mange hjerter. Mange tomler opp. Noen latterfjes. Flere som skriver at vi må slutte å blande sex inn i barnehager, skoler og offentlige bygg. Jeg holder pusten. For meg, og for min lillesøster. Igjen.

Jeg var alltid livredd for å åpne kameraet før rullen var spolt helt tilbake. Livredd for at bildene av random gutter fra leir i Trøndelag skulle bli slettet. At jeg skulle glemme hvor kjekke de var,  og hvor kul jeg var med speiderskjerfet som skaut. Jeg kan fremkalle den lukten ennå. Av halvfuktige speidertelt, sure sokker og nugatti og en merkelig eim av hest, selv om det ikke var noen dyr på de leirene jeg var på. Yr.

Da jeg hadde prestert så godt jeg kunne på guttefronten, lagt inn aksjer både i Sverige og Førde, så var nok en nydelig sommerferie over. Og jeg kunne spole tilbake kamerarullen. Ta Greipstadbussen til byen, legge inn en ekstra femtilapp for timesfoto, for det var det jaggu verdt. Kjenne stressutsletten spre seg over halsen på vei ut av butikken. Og da jeg fikk bladd forbi uskarpe bilder av gress og grantrær, Halfdan Sivertsen i leirbålkappe og noen oppstilte bilder av katten i inngangspartiet, så var de der.

Bildene av gutter med midtskill. Krøllete brunt hår. I dødsfine hettegensere og skatesko. Som jeg hadde spurt om adressa til, på en svett lapp jeg voktet med mitt liv. Sendte vel et par brev før jeg innså at jeg aldri kom til å få noe svar. Noe jeg ikke kunne skjønne, vi hadde jo gått på lang tur på stranda siste kvelden på leiren, lagt oss i gresset og sett opp på himmelen sammen. Sava, jeg holdt på å sprekke. Da det skjedde, og da jeg tenkte på det. Tenk at han kjekke på bildet der med saggebukse sa at jeg hadde fint hår.

Mi lillesøster dro også etter hvert på leir. Med discman og digitalt kamera. Husker hun flytta inn i Msn etter disse turene. Poppa opp nugder fra både Trondheim og Bergen. Fullstendig hang up på ei brunette der, ser fremdeles for meg bildet av henne, smilende med fregner på vei til å bade.

Jeg fikk lov til å ligge i gresset med Rune og kikke på stjernene. Jeg vil heise regnbueflagget for at mi lillesøster også skal kunne det uten å kikke seg over skuldra, eller at hun må vasse rundt i kommentarer om at hennes kjærlighet er noe seksualiserte greier. Slutt. Ikke gidd.

For hva gjør det med folk når man må høre på det preiket rundt at pride og regnbueflagg handler om sex? Hvordan hadde jeg reagert om noen reduserte den kriblende følelsen jeg hadde for han fra Trondheim FSK– til bare sex? Hvis de sa det jeg følte handlet om noe som må advares mot, og ikke bare deilig sommer-kribl?

Jeg fikk sende brev til leirguttene. Jeg fikk vise bildene. Jeg vil at alle skal få det. Så jeg holder pusten. Litt til. Til vi gir plass til enda mer kjærlighet. Til at alle kan komme tilbake etter sommerferien med litt solbrente neser og litt kribling i magen, av den gode sorten.

Åpen