– Jeg kjenner på en håpløshet for hele menneskeheten

– Jeg kjenner på en håpløshet for hele menneskeheten, sier Synnøve Opgård.

Bestemoren og bedriftseieren fra Alta setter ord på det mange i Norge og verden kjenner på: Fortvilelse og maktesløshet rundt det som skjer i Gaza.

Hun har akkurat fått barn og barnebarn på besøk. Lille Aili spiser druer vasket med rent vann fra springen og skal snart få bade i bassenget i hagen.

Men bestemoren klarer ikke å glede seg fullt ut over livet. Hun kjenner nesten på en skyldfølelse, sier hun.

– Man klarer ikke å nyte det. Man klarer ikke å la være å tenke på det som skjer i Gaza, sier hun.

Død og sult

Over 60.000 palestinere antas drept i israelske angrep på Gazastripen siden krigen startet mellom Israel og Hamas 7. oktober 2023. Det ifølge palestinske myndigheter.

I tillegg er det en pågående sultkatastrofe på Gaza fordi israelske myndigheter hindrer mat og nødhjelp å komme inn.

Uskyldige barn, kvinner og menn blir beskutt mens de står i matkø.

Israel fordømmes av en hel verden, men sier til sitt forsvar at de er ute etter å ta Hamas.

Målet til Israel er også å frigi de israelske gislene som Hamas tok til fange under terrorangrepet i 2023.

– For meg handler det ikke om hvem som er i konflikt. For meg handler det om menneskeverd, sier Opgård.

Stemmen hennes skjelver når hun snakker om Gaza. Hun sier at hun tenker mye på hva hun selv kan gjøre.

– Jeg gir jo penger til hjelpeorganisasjoner, men hva hjelper det så lenge trailerne blir stående fast på grensen, sier hun.

Opgård er aktiv på sosiale medier, men legger merke til at innlegg som hun poster om Gaza får få likes.

– Jeg tror mange ikke tør å trykke liker, sier hun.

– Hvorfor tror du det er sånn?

– Jeg tror vi har så dårlig samvittighet for det som skjedde med jødene under 2. verdenskrig at mange er redd for å si eller gjøre noe som kan tolkes feil, sier hun.

Blir kontaktet fra hele landet

Ifølge Line Khateeb i Palestinakomiteen setter Opgårds ord på det mange i Norge kjenner på.

Organisasjonen blir kontaktet av folk fra hele landet som sender e-post, SMS eller tar kontakt på stand.

Hun viser til at de har gått fra 5500 medlemmer i september 2023 til 12807 i juli 2025. Senest i juli fikk de 428 nye medlemmer.

– Folk spør om alt mulig. Fra hvordan de kan hjelpe folk i Gaza, om de kan få hjelp til å få ut familie. Og så lurer de på: Hvorfor gjør ikke Norge mer, sier Khateeb.

Synnøve Opgård stusser også over at norske myndigheter ikke gjør mer.

– Jeg tenker at Norge er et rikt land som mange ser opp til. Vi har respekt i verden. Hva vi gjør betyr noe.

– Jeg mener vi burde boikottet Israel og at vi bør trekke oljefondet ut av Israel, sier hun.

Line Khateeb mener det er påfallende at Norge ikke reagerer hardere mot Israel. Hun minner om hva som skjedde da Russland gikk til fullskala krig mot Ukraina i 2022.

Da brukte Norge og andre europeiske land kun dager på å innføre knallharde sanksjoner mot Russland.

– Det er en dobbeltmoral her, sier Khateeb.

Hun mener også Norge bør boikotte Israel og trekke oljefondet ut. Det siste mener hun er et minimumskrav.

Norske myndigheter får nå kritikk etter at Aftenposten publiserte en sak om at oljefondet har investert store summer i et israelsk selskap som bidrar til bombingen av Gaza.

– Blir et slag i luften

Andreas Motzfeldt Kravik, er statssekretær i Utenriksdepartementet. Han er utdannet jurist og har arbeidet med folkerett.

Kravik sier at han ikke kan kommentere oljefondets investeringer. Når det gjelder boikott er han klar på at dette sjelden virker, dersom man ikke får andre land med.

– Det vil bare bli et slag i luften.

– Men har Norge forsøkt å gå foran?

– Helt klart. Vi leder blant annet koalisjonen for tostatsløsningen med over 100 stater. Her diskuteres blant annet dette med sanksjoner. Der vi har vært tydelige på at det er en prioritet for oss. Det vanskelige og hjerteskjærende er at ikke alle land er enige, sier han.

Men det betyr ikke at Norge ikke gjør noe, påpeker han.

Han forteller at Norge sammen med et knippe andre land har sanksjonert mot to israelske ministre, Itamar Ben-Gvir og Bezalel Smotrich.

– Dette fordi disse to har gått lengst i å ta til orde for den politikken som føres. Vi har også sanksjoner mot voldelige bosettere, for det er ikke bare en katastrofe i Gaza, men også en katastrofe på Vestbredden og i Øst-Jerusalem, sier han.

– Er det mulig å få slutt på krigen uten at USA griper inn?

– Det tror jeg er vanskelig. Forholdet USA har til Israel er så avgjørende at vi er nødt å se til at USA legger press på Israel. Det er en av grunnene til at vi har tett kontakt med USA, sier Kravik.

– Må innse at vi ikke har lykkes

Han og utenriksministeren har besøkt USAs utenriksminister Marco Rubio så sent som i juni.

– Da gjorde vi det helt klart at situasjonen på Gaza er helt uholdbar.

– Er dere tøffe nok opp mot USA?

– Jeg syns det er vanskelig å si om vi er tøffe nok. Når situasjonen er som den er, så tror jeg alle må innse at vi ikke har lykkes, og ikke har gjort nok. Så vi må hele tiden se på om det er flere ting vi kan gjøre, sier Kravik.

– Så må jeg bare si at jeg forstår veldig godt denne enorme fortvilelsen som nordmenn føler på. Og vi føler på akkurat den samme fortvilelsen.

Synnøve Opgård i Alta er ikke bare bestemor, hun eier også en reiselivsbedrift i byen. På spørsmål om hun ikke er bekymret for å miste kunder blant de som støtter Israel, svarer hun:

– Jeg må jo tro at folk flest føler det samme som jeg føler. Og at de ikke vil bruke det mot meg i ettertid.