Jeg stemte mot at Asle Toje skulle få tale på Oslos 17. mai-feiring. Dette handler ikke om ytringsfrihet.

Å la en mann som har bygget sin profil på å definere hvem som «egentlig» er norsk, tale ved Krigsseilermonumentet, er en hån mot alt monumentet står for, skriver Marthe Scharning Lund. Foto: Fredrik Varfjell/NTB

Jeg stemte mot at Asle Toje skulle få tale på Oslos 17. mai-feiring. Dette handler ikke om ytringsfrihet.

Jeg stemte mot Frps forslag om at Asle Toje skulle få tale på Oslo kommunes offentlige 17. mai-feiring. Aftenposten mener på lederplass at det handler om mangel på ytringsfrihet. Det gjør det ikke.

Ingen har nektet Toje å bruke sin ytringsfrihet i den offentlige debatten. Men vi mener at Krigsseilermonumentet, som representerer de som kjempet og døde for Norge uavhengig av bakgrunn, fortjener en taler som hedrer det fellesskapet de representerte. Det er noe helt annet.

Dette kan sammenlignes med valgene Aftenposten selv tar som en redaktørstyrt avis. De velger hvem og hva som skal få spalteplass, og hvem som ikke får det. Dette er ikke sensur, men et redaksjonelt ansvar.

17. mai-komiteen har på samme måte et redaksjonelt ansvar for Oslos offisielle program. Vi har ansvar for at feiringen samler Oslo og ikke trekker frem stemmer som definerer store deler av Oslofolk ut av fellesskapet.

Aftenposten skriver at «den som ikke liker hans budskap kan finne en annen taler å lytte til». Det er for enkelt. Kommunens offisielle markering er på vegne av hele byen. Valg av talere sender et tydelig signal om hvem som anses for å representere Oslo. Å gi en så splittende stemme en hedersplass ekskluderer mange i det mangfoldige Oslo på en dag som skal samle oss.

Toje er en svært polariserende stemme. Han har hatt kontakt med Europas fremste holocaust-fornekter Irving. Han har hatt kontakt også med Steve Bannon, som var sentral i angrepet på det amerikanske demokratiet 6. januar. Selv har Toje i sitt innlegg i Aftenposten 22. desember hevdet at mange innvandrere ikke er «kulturelt norske». Det går ikke overens med å være hedersgjest på nasjonaldagen i mangfoldige Oslo, der en av tre har innvandrerbakgrunn.

Krigsseilerne var ikke en ensartet gruppe av etnisk norske menn, men de kom fra hele verden. Det de hadde felles var at de risikerte, og mange ga, livet sitt for et land og et fellesskap de hadde valgt å tilhøre. De er selve beviset på at norsk tilhørighet aldri har handlet om blod eller kultur, slik Toje hevder, men om vilje, lojalitet og offer.

Å la en mann som har bygget sin profil på å definere hvem som «egentlig» er norsk, tale ved Krigsseilermonumentet, er en hån mot alt monumentet står for. Det ville sendt et signal til en tredjedel av Oslos innbyggere om at de kan bo her, betale skatt her og sende barna sine i barnetoget her, men likevel ikke høre til. Det kan ikke vi stå bak.

17. mai skal samle Oslo. Det er ikke populisme å mene det.