«Jeg trodde jeg brukte skjøteledninger riktig. Så banket det på døren.»

Hva vet du egentlig om bruk skjøteledning? Selv gikk jeg på en smell da Det lokale eltilsyn (DLE) banket på døra.

Bruk av skjøteledninger er ikke farlig i seg selv, men mange bruker dem på feil måte. Foto: Geir Amundsen

Den satt i sikringsboksen!

Er skjøteledninger bare lov som midlertidige løsninger?

Jeg fikk følgende pålegg av det lokale eltilsynet (DLE), som gjennomfører stikkprøvekontroller av elektriske anlegg i boliger og bedrifter for å avdekke feil som kan føre til ulykker eller brann:

«Det var i for stor utstrekning lagt opp til bruk av bevegelig ledning. Jf. FEL § 16. Gjelder skjøteledning ved TV. Må montere flere stikkontakter.»

Og jeg som har tatt for gitt at godkjente grenuttak, forgrenere og skjøteledninger er lovlige å bruke over tid – i hvert fall hvis man unngår å seriekobleseriekobleSeriekobling betyr at flere enheter, som skjøteledninger, adaptere eller lignende, blir koblet etter hverandre slik at strømmen må gå gjennom én og én i en sammenhengende “serie”. og bare benytter utstyr med lavt strømforbruk.

Hvor lenge er egentlig «midlertidig», og risikerer man tvangsmulkt eller andre sanksjoner hvis man ikke etterkommer pålegg?

Vi har bedt seksjonssjef Jon Eirik Holst i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) om å oppklare. Her er seks spørsmål og svar.

Vet du forskjell på støpsel og stikkontakt? Svar i quiz nederst i saken!

1. Menes det med «skjøteledning» både varianter med ledning og adaptere og forgrenere uten?

– Ja, selv om det skillesskillesI NEK IEC 60884-2-7 og NEK IEC 60884-2-5 mellom skjøteledninger med ledning og grenuttak som settes rett i stikkontakten, regnes begge som midlertidig utstyr. Fast, varig bruk av disse er normalt ikke i tråd med forskriftenforskriftenFEL/NEK 400, og DLE kan derfor pålegge å fjerne dem og få montert faste uttak.

2. Hvordan defineres «midlertidig bruk»?

– Det finnes ingen formell definisjon av «midlertidig» vs. «fast» bruk. Vurderingen baseres på varighet og bruksmønster: Helgeoppussing med skjøteledning som ryddes bort etterpå er midlertidig, mens en skjøteledning som kobles til en varmeovn gjennom hele vinteren regnes som fast bruk. Skjønnsmessige vurderinger gjøres i hvert enkelt tilfelle.

3. Hva er risikovurderingen?

– Skjøteledninger utsettes ofte for røff bruk og blir liggende bak møbler, der de samler støv og får mekaniske støt på en måte veggmonterte stikkontakter ikke gjør.

– Å sette flere forgrenere i hverandre, i en «juletrekobling», påfører dessuten veggmonterte stikkontakter en slitasje gjennom en bøyebelastning de ikke er dimensjonerte for.

DSB advarer mot «juletrekoblinger». Foto: Geir Amundsen

4. Har strømforbruket til de tilkoblede apparatene betydning?

– Fast bruk av skjøteledninger, forgrenere og adaptere er i utgangspunktet aldri en forskriftsmessig eller varig løsning, og DLE kan pålegge faste uttak når behovet er varig – uavhengig av hvor mye strøm de tilkoblede apparatene bruker.

– Men det vil også være en skjønnsmessig vurdering. Faren for varmgang og brann øker ved større belastning.

5. Hvor lang er utbedrings- og klagefristen?

I hovedsak skal en registrert installasjonsvirksomhet utbedre avvik som er påpekt i tilsynsrapporten.

– Fristen for utbedring settes ofte til tre måneder fra kontrollen, og klagefristen er tre uker fra boligeieren er blitt underrettet.

– Som regel avslutter DLE saken når et registrert elektrikerfirma har dokumentert at feilene er rettet.

– Ny befaring eller etterkontroll skjer bare unntaksvis, når tilsynsingeniøren mener innsendt dokumentasjon ikke er tilstrekkelig.

6. Hvor ofte brukes tvangsmulkt eller utkobling ved manglende utbedring?

– Tvangsmulkt brukes unntaksvis og under hundre ganger per år som virkemiddel. DLE stenger årlig ca. 2100 anlegg, eller deler av anlegg, eksempelvis en sikringskurs til en varmtvannsbereder. Disse tallene har holdt seg ganske stabile, med en svak økning siden 2019.

– DSB fører ikke statistikk over hvor mange avvik som årlig skyldes midlertidig bruk av skjøteledninger.