Jeg vet hvilket sykehjem jeg ønsker moren min skal bo på

KRONIKK: En ting jeg jeg har lært gjennom mi korte tid i politikken, er at politikk langt fra alltid styres ut fra forskning eller hva som fungerer bra, men vel så ofte av ideologi og trender.

Bildet viser en beboer i ved Sparekassen sykehjem i Stavanger i april 2024. Foto: Anders Minge/ Stavanger Aftenbladet

Kommuners mål om å erstatte små enheter med store, er en slik trend. I noen tilfeller er dette direkte uansvarlig, som reinstitusjonaliseringa av folk med utviklingshemming. I andre tilfeller har store enheter blitt så vanlige at endringa fremstår som sunn fornuft, for eksempel med sykehjem. Også Stavanger har kastet seg på denne trenden, og små sykehjem, som St. Johannes og Sparekassen, trues derfor nok en gang av nedleggelse.

Lavt sykefravær og lav turnover

Selve kronargumentet for å erstatte små enheter med store institusjoner, er den såkalte «rasjonaliseringa av drifta». Ved å bygge stort oppnår man stordriftsfordeler. Det koster tross alt mer å ansette fem ledere med ansvar for 20 beboere hver, enn én leder med ansvar for 100. Men hvor «rasjonelt» er dette egentlig?

Det finnes nemlig en rekke fordeler ved å organisere tilbudet gjennom små enheter. All forskning sier det er vanskelig å være en god leder med for mange oppgaver og ansatte under seg. Ledere med ansvar for mindre enheter, vil for eksempel ha større kunnskaper om hver enkelt beboer, samt hvordan ansattes arbeidshverdag fortoner seg, noe som gjør det lettere å fatte konstruktive, kloke og rasjonelle beslutninger til det beste for pasienter og ansatte. Dette ser vi tydelig ved både St. Johannes og Sparekassen, som begge har skapt en god kultur på arbeidsplassen samtidig som de har overraskende lavt sykefravær og lav turnover.

Ved Sparekassen og St. Johannes ligger sykefraværet for de to siste årene på henholdsvis 4,5 prosent og 5 prosent, altså under halvparten av gjennomsnittsfraværet for sykehjemmene i kommunen. I tillegg har de en svært stabil bemanning der flere ansatte har blitt på arbeidsplassen i en årrekke. Ja, ved St. Johannes har hele sju personer over pensjonsalder valgt å fortsette i små stillinger fordi de trives godt. Dette er svært uvanlig i en bransje med hardt arbeidspress.

Større ro og hjemmefølelse

Et annet argument som brukes flittig, er at store enheter blir mer faglig robuste da fagkompetansen samles, mens små enheter anses som sårbare. Ved St. Johannes og Sparekassen legges det imidlertid stor vekt på å holde de ansatte faglig oppdatert. Størrelsen på sykehjemmene skaper dessuten fleksibilitet der ansatte kan trekke seg bort fra den daglige drifta i rolige perioder for å arbeide med fag, noe som er vanskeligere å få til ved store enheter. I tillegg skaper den stabile bemanninga et glimrende grunnlag for erfaringsutveksling mellom eldre, erfarne ansatte og de yngre, nyutdannede, noe som gir viktige kunnskaper man vanskelig tilegner seg gjennom utdanning.

Det er imidlertid ei side ved tjenestene som sjelden nevnes når forvaltning, politikere eller konsulentselskaper taler om de store enhetenes fortreffelighet – beboernes trivsel. Det er nemlig her de små enhetene virkelig skinner.

Ifølge forskning scorer ofte små sykehjem særlig godt på livskvalitet. Beboerne gir uttrykk for større tilfredshet med individuell oppmerksomhet, ro og en hjemmefølelse. En undersøkelse fra 2007 viste dessuten at beboerne ved små sykehjem opplevde større grad av meningsfulle aktiviteter og relasjoner.

Ser vi til de små sykehjemmene i egen kommune, bekreftes inntrykket fra forskningen. Ta for eksempel St. Johannes, som har 15 beboere med demens, hvor både ansatte og pårørende opplever at beboerne raskt faller til ro, føler trygghet, og ikke minst opplever det som sitt hjem. Beboerne blir gjerne involvert i matlaging, og får oppleve lukta av mat i stua. I tillegg plukkes det i perioder daglig friske blomster fra hagen, noe som gir anledning til å lufte seg. Størrelsen på sykehjemmet gjør det også enklere å følge spontane innfall, noe som gir beboerne god mulighet for å påvirke aktivitetstilbudet.

De små leverer høy kvalitet

De små sykehjemmene leverer altså et tilbud av høy kvalitet, beboerne opplever stedet som et hjem, og pårørende føler seg trygge på at deres nærmeste blir godt ivaretatt. De oppfyller også flere målsettinger vi politikere har satt, for eksempel stabil bemanning og lavt sykefravær samtidig som ansatte gjerne står lenger i arbeid. Man kan i høyeste grad stille spørsmål ved om det kommunen faktisk sparer på såkalte stordriftsfordeler, veies opp av å ha små, veldrevne sykehjem med godt arbeidsmiljø, og høy trivsel for både ansatte og beboere.

Det fremstår derfor verken som hensynet til rasjonalitet eller til kvalitet ligger bak ideen om å bygge stort, men heller ideologi hentet fra effektiviseringas evangelium, som misjoneres av konsulentselskaper stat og kommuner bruker milliarder på kjøp av tjenester fra.

En tankeøvelse vi politikere oftere burde utføre, er å leve oss inn i sakene vi skal ta stilling til. På hvilket sykehjem ønsker jeg at mi mor skal tilbringe sine siste år? Etter å ha besøkt våre små sykehjem, vet jeg i alle fall at de hadde havnet på topp av mi liste.