Jobbintervjuet fra helvete

4 hours ago 3



Han vil ikke si hva han egentlig heter, men har sagt ja til å dele sin historie. 

«Louis» var 17 år gammel og bodde på landsbygda da han la ut en post på Facebook om at han var på jakt etter jobb. Så ble han kontaktet av en kvinne.

Hun lovte ham god lønn, gratis mat og gratis bosted.

Han lot seg overtale og reiste hjemmefra, for første gang i livet, for å ta en jobb i hovedstaden.

Ett år senere hoppet han ut av et vindu i åttende etasje for å redde livet.

I stedet for en godt betalt jobb i Bangkok, endte han opp som slavearbeider på en svindelfabrikk i Kambodsja.

«Jobben» var å lage deepfake-videoer for å lure kvinner til å sende penger.

Den thailandske tenåringen sier at han etter en uke ble solgt til en annen svindelfabrikk. Der delte han rom med sju andre fra hjemlandet. 

– Det var varmt og trangt. Vi ble konstant overvåket. Arbeidet var utrolig hardt. Vi skrev til øynene våre ble tåkete. Hvis vi ikke jobbet, ble vi rapportert. Det var alltid noen som så oss, sier Louis til Reuters.

 Cindy Liu / Reuters / NTB

INNGJERDET: De fleste svindelfabrikkene Amnesty har avslørt, har piggtrådgjerder som hindrer folk i å komme seg både inn og ut. Noen har til og med elektrisk gjerde. Foto: Cindy Liu / Reuters / NTB

 Amnesty International

INNGJERDET: De fleste svindelfabrikkene Amnesty har avslørt, har piggtrådgjerder som hindrer folk i å komme seg både inn og ut. Noen har til og med elektrisk gjerde. Foto: Amnesty International

 Dette er én av svindelfabrikkene i Sihanoukville. Legg merke til at de nederste etasjene har gitter som dekker hele verandaen i alle leiligheter.

ENORMT: Dette er én av svindelfabrikkene i Sihanoukville. Legg merke til at de nederste etasjene har gitter som dekker hele verandaen i alle leiligheter. Foto: Amnesty International

 Amnesty International

INNGJERDET: De fleste svindelfabrikkene Amnesty har avslørt, har piggtrådgjerder som hindrer folk i å komme seg både inn og ut. Noen har til og med elektrisk gjerde. Foto: Amnesty International

 De fleste svindelfabrikkene Amnesty har avslørt, har piggtrådgjerder som hindrer folk i å komme seg både inn og ut. Noen har til og med elektrisk gjerde.

INNGJERDET: De fleste svindelfabrikkene Amnesty har avslørt, har piggtrådgjerder som hindrer folk i å komme seg både inn og ut. Noen har til og med elektrisk gjerde.

I denne svindelfabrikken ble de slått med elektriske batonger hvis de ikke dro inn minst 300.000 kroner i uka, forteller han.

De ble straffet på andre måter også.

Etter at Louis ble innelåst i et mørkt rom, bestemte han seg for å rømme. Han knuste vinduet og falt i bakken mens han prøvde å komme seg ned fra åttende etasje.

– Munnen var full av blod. Det var blod overalt og tennene mine ble knekt. Så besvimte jeg, forteller Louis til Reuters.

Mens han var bevisstløs, tok svindelsjefene av ham alle klærne og fraktet ham til sykehus, der han omsider våknet.

Louis er på ingen måte alene.

Svindel er stor industri. Og mange av ofrene bor her i Norge.

 DNB
STOR BUSINESS: Svindlene går også ut over nordmenn. Denne grafen viser at problemet vokser raskt i omfang. Foto: DNB

Svindler nordmenn

Lederen for DNBs Financial Cybercrime Center, Sebastian Takle, forteller at nordmenn ble svindlet for 2,5 milliarder kroner i fjor.

– Det var over 12.000 bekreftede bedragerier i DNB. Et stort volum kommer nok fra Asia, sier Takle til TV 2.

En rapport fra organisasjonen Human Rights Consultancy anslår at det er minst 350.000 mennesker i Kambodsja, Myanmar og Laos som jobber med å utføre cyberkriminalitet. De fleste er – som Louis – ofre selv.

Amnesty International har gjennom en 18 måneder lang etterforskning avdekket 53 svindelfabrikker bare i Kambodsja, som drives av kinesiske kriminelle med en slags velsignelse fra myndighetene i Kambodsja. Det samme mener amerikanske myndigheter.

Den teorien støtter Takle i DNB.

– Fabrikkene er for store til å skjule. Vi snakker om industriell skala her. På noen av stedene er det 10.000 som jobber. Strømforbruket alene vil avsløre dem, sier Takle.

Episenteret

Human Rights Consultancy anslår at svindelsyndikatene i regionen har en årlig omsetning på mellom 500 og 750 milliarder kroner.

Kambodsja utpekes som det nye episenteret.

– Den sittende regjeringen holder økonomien oppe med ulovlige aktiviteter som menneskehandel, sier Samady Ou.

Amerikaneren møter TV 2 under Oslo Freedom Forum. Han er i Norge gjennom sin rolle som «Freedom Fellow» i Human Rights Foundation.

 Truls Aagedal / TV 2
FRA KAMBODSJA: Samady Ou er født i Phnom Penh og bodde i Kambodsja til han var ti år gammel. Nå bor han i California. Foto: Truls Aagedal / TV 2

Hans spesialfelt er hjemlandet Kambodsja.

– Thailand, Myanmar og Kina har vært det gylne triangelet for narkotikasmugling, hvitvasking, menneskehandel og cyberkriminalitet, men nå slår myndighetene i Thailand så hardt ned på dette at de kriminelle må flytte på seg.

Han mener at Kambodsja, Kina og Laos er det nye gylne triangelet.

Koordinerer med politiet?

Kambodsja har et eget organ som skal bekjempe menneskehandel, i tillegg til at regjeringen har satt i gang flere komiteer og innsatsgrupper.

Ifølge regjeringen i Kambodsja har deres arbeid resultert i at man har slått til mot 28 svindelfabrikker de siste 18 månedene.

Her fant de 5340 utlendinger. 19 saker ble sendt til retten og 92 personer pågrepet. To fabrikker ble stengt.

 Dette kartet viser ifølge Amnesty International lokasjonen til de 53 svindelfabrikkene de har avslørt i Kambodsja.
53 ANLEGG: Dette kartet viser ifølge Amnesty International lokasjonen til de 53 svindelfabrikkene de har avslørt i Kambodsja. Foto: Amnesty International

Amnesty påpeker at politiet eller militæret kun har grepet inn etter at det har kommet anmodninger fra utlandet om å finne bestemte mennesker.

Ifølge Amnesty har dette ofte skjedde ved at en sjef ved svindelfabrikkene møtte politiet ved porten og overleverte disse personene der.

– I rapporten vår legger vi frem bevis som tyder på at det er et problematisk forhold mellom politiansatte og svindelfabrikksjefene, som indikerer korrupsjon og muligens sammensvergelse, sier Montse Ferrer i Amnesty International til TV 2.

Ferrer forteller at to ofre sier at de ble flyttet med buss rett før politiet «slo til» mot anlegget de var på i Sihanoukville. Dette tyder på at svindlerne ble varslet av politiet i forkant.

– Jeffrey, en mann fra Malaysia, så politiet ankomme anlegget han var på minst tre ganger, etter at folk der hadde bedt politiet om hjelp. I stedet for å gå inn på eiendommen og etterforske, snakket politiet kun med lederne og dro igjen, forteller Ferrer.

– Hver gang politiet hadde vært der, ble de personene som Jeffrey tror hadde bedt om politihjelp plassert i et mørkt rom. Han tror det var som straff for at de kontaktet politiet.

Ett offer fra Vietnam, en kvinne som kalles Diep i rapporten, forteller Amnesty at hun så en Telegram-samtale på sjefens telefon som angivelig handlet om å koordinere med politiet. 

 Både den fysiske størrelsen og strømforbruket bør gjøre det mulig å finne og stanse denne svindelfabrikken, mener Amnesty.
GODT SYNLIG: Både den fysiske størrelsen og strømforbruket bør gjøre det mulig å finne og stanse denne svindelfabrikken, mener Amnesty. Foto: Amnesty International

Etter at hun selv fikk sendt ut melding til politiet om at hun ble holdt fanget, ble hun kort tid etterpå truet med fengsel av sjefen på svindelfabrikken. Hun tolket dette som at politiet hadde informert ham om at hun hadde tatt kontakt.

Bestillingsmeny

Samady Ou forteller at et konglomerat som heter Huione Group spiller en sentral rolle.

Ifølge både Ou og det britiske analyseselskapet Elliptic er Huione Group koblet til den øverste makten i Kambodsja, nemlig Hun-familien.

 Truls Aagedal / TV 2
AKTIVIST: Samady Ou hevder at svindelfabrikkene har koblinger til myndighetene i Kambodsja. Det samme konkluderer det britiske analyseselskapet Elliptic. Foto: Truls Aagedal / TV 2

Majoritetseieren skal være Hun Tho, fetteren til statsminister Hun Manet.

Huione Group er av amerikanske myndigheter identifisert som «den foretrukne markedsplassen» for kriminelle syndikater som «stjeler milliarder av dollar fra vanlige amerikanere».

– La oss si at du er en kinesisk statsborger som vil starte opp i Kambodsja. De sender deg til en Telegram-gruppe for investorer, hvor de har en meny du kan velge fra, forteller Ou.

 Elliptic
MENY: Dette er en meny hentet fra en Telegram-kanal, hvor man kan bestille alt man trenger for å starte opp en svindelgeskjeft. «Brushing orders» er å opprette falske følgere og likes i sosiale medier, for å gjøre en svindelkonto mer troverdig. «Killing pigs» er mennesker, altså slavearbeidere. «Se knock» er koden for sextortion. Foto: Elliptic

Ou forklarer at hvis du for eksempel vil drive med «sextortion», altså utpressing gjennom å true med å publisere seksualiserte bilder og videoer som er laget med deepfaketeknologi, kan dette bestilles i Telegram-kanalen.

– De selger også elektriske halsbånd, fotlenker og batonger til folk som vil drive med cyberkriminalitet, så du kan holde folk i sjakk hvis du vil starte en svindelfabrikk. Altså utstyr for å holde folk som slaver. Dette selges i full offentlighet i disse kambodsjanske kanalene, sier Ou til TV 2.

– Det er sjokkerende, legger han til.

Kraftige grep mot Huione

I mars ble Huione Group fratatt sin banklisens i Kambodsja.

Selskapet har via sin Telegram-kanal kommentert at det ikke trenger en banklisens for å operere som normalt.

I tillegg stengte Telegram 13. mai flere tusen kontoer tilknyttet Huione Guarantee, samt kontoene til enkeltpersoner tilknyttet Huione Guarantee.

Dette var ifølge Elliptic den største «mørke markedsplassen» noensinne, med salg av varer og tjenester for 27 milliarder dollar.

Huione Guarantee ber nå kundene sine om å bruke Tudou Guarantee i stedet.

Svindelindustrien i Kambodsja genererer 125 milliarder kroner i året, ifølge den kongressfinansierte organisasjonen United States Institute for Peace. Det tilsvarer nesten 30 prosent av landets bruttonasjonalprodukt.

Louis forteller at han ble holdt fanget i omtrent ett år av kinesiske kriminelle, og at det var barn helt ned i 13-årsalderen der han var.

 Napat Wesshasartar / Reuters / NTB
INTERVJU: 18-åringen Louis snakker med Reuters om marerittet. Foto: Napat Wesshasartar / Reuters / NTB

Nå advarer Louis folk om å reise til Kambodsja.

– For din egen sikkerhet … det er ikke sikkert du kommer hjem igjen, sier han.

Montse Ferrer i Amnesty International sier at de vet at flere mennesker, inkludert barn, har mistet livet i slike svindelfabrikker.

– Dette er slaveri og en umenneskeliggjøring av folk ved å bruke dem som gjenstander for profitt. Alt dette skjer under nesa på kambodsjanske myndigheter, konkluderer Ferrer.

P.S. Kambodsja har ingen ambassade i Norge, men TV 2 har tilbudt landets ambassade i Tyskland å kommentere denne artikkelen. Huione Group har så vidt TV 2 kan se ingen kontaktinformasjon tilgjengelig og er derfor ikke tilbudt muligheten til å kommentere.

Read Entire Article