Journa­listenes tid som menings­dannere er forbi

Det siste halvåret har jeg vært mer i USA enn hjemme. Jeg har hatt anledning til å kommunisere med hundrevis av mennesker i alle samfunnslag. I en dramatisk tid, hvertfall oppleves den som det for oss europeere.

Click-bait og algoritmer

Mitt inntrykk er at norske medier nærmest utelukkende bruker trykksverte på skandaleuttalelser fra USA. Så er det vitterlig vanskelig å få plass til annet for tiden. Men likevel, Trump har ligget relativt stabilt i oppslutning siden han ble valgt, fortsatt over 40 prosent. Langt unna bunnivået til mange tidligere presidenter. Bush hadde f.eks halvparten av støtten Trump har nå i 08.

Er det mer til historien enn hva norske medier peprer oss med? Eller leser våre venner i USA andre nyheter enn oss? I denne viktige historiske tiden svikter norsk presse. For alt for mange amerikanere er ikke lenger historiene lik våre. Algoritmene er i ferd med å skape avgrunner mellom oss. Polariserer og stigmatiser, litt hver dag. I forrige uke tok jeg en kaffe med en jødisk venn. «Jeg tør ikke lenger dra til Europa, når jeg ser og leser om alt jødehatet». Et narrativ, basert på algoritmestyrte nyhetsstrømmer. «Jeg leser om det over alt».

USA og tillit

I Norge regner vi med at staten hjelper oss om vi mister jobben. I USA er tilliten til staten på historisk bunnivå. Trump, og Musks «opprydding» i det offentlige passer som hånd i hanske i dette. 77 % av alle nordmenn har tillit til offentlige myndigheter, mens i USA er tallet 41. En oppegående venn i Indianapolis fortalte meg at «Budsjettene til offentlig sektor har økt med 75% under Biden-administrasjonen! Det Trump og Musk gjør er brutalt, men høyst nødvendig!». Han er selv ansatt i offentlig sektor i en blodrød Trump-stat.

En spansktalende taxisjåfør fortalte på vei til flyplassen i New Jersey denne uka at «Jeg stemte Trump men ville nok ikke gjort det i dag, sånn han oppførte seg mot Zelenskij. Men det var oppryddingen av sløseriet i det offentlige jeg stemte på. Det må ta slutt!»

Algoritmens tidsalder

Trump er et produkt av tidens USA. De lineære mediene og nyhetskanalenes tid er i ferd med å utspille sin rolle, vi leser det algoritmene tror (vet) vi ønsker å lese – og se.

Vi er i startgropen av den nye nasjonalismens tidsalder, av polarisering og proteksjonisme. Der ekstreme krefter utnytter strømningene lik tidligere ekstreme ledere har utnyttet samfunns forfall, menneskers fortvilelse.

I USA bidrar algoritmer til en ytterligere polarisering av et samfunn som er bygget på en skjør grunnmur, der byggherren (Staten) har gitt alle ufaglærte anledning til å bygge sin egen vegg, uten å fortelle at huset må ha bærende vegger. Hele huset vakler. Og når det største huset raser, starter dominoeffekten.

«Jeg har stemt republikansk i 30 år», sa en oppegående venn til meg. Han hjelper meg med kontakt med offentlige relevante organisasjoner i Midt-Vesten. «Denne gangen også, selv om jeg ikke er enig i alt Trump gjør. Men vi må gjøre noe med samfunnet vårt. Jeg følger ikke så mye med på hva som skjer utenfor USA, og det du snakker om har jeg knapt fått med meg. Jeg er mer opptatt av at vi skal få bort de idiotiske sykkelstiene som har halvert veibanen her, som skaper køer og farlige situasjoner i trafikken hver dag. Det finnes jo ikke en syklist i hele byen!». Min venn var politisk aktiv og folkevalgt i 16 år i sin delstat.

Vi trenger hjelp til å forstå

Jeg ønsker meg mer hjelp til å forstå. For amerikanerne er våre venner, og nesten halvparten av dem stoler fortsatt på Trump. Skal vi forstå dem – og oss selv – trenger vi å se bak overskriftene. Bak det ekstreme.

Proteksjonisme avler blant annet nasjonalisme. Algoritmer gir nyhetsbildet vi ønsker, men ikke kan stole på og en verden som ikke er i vater. Vi må ha hjelp til å forstå. Hjelp til å se utover. Ikke innover. Ikke låse ute, men åpne opp.

En som mister jobben sin i USA har du ikke de samme rettighetene som vi har her hjemme. Du mister kanskje bilen. Og med den din verdighet, opplever så alt for mange. Snart har du ikke råd til huset ditt heller og ender på gata. Det er faktisk ikke bare en forenklet historiefortelling men en realitet for så alt for mange i USA. Bare de to siste årene har antallet hjemløse i USA økt med 12%! Når du da hører en presidenkandidat lover deg bil og billigere bensin igjen, er det ikke vanskelig å forstå hvem du stemmer på. Han gir deg verdigheten tilbake. Som taxisjåføren for 8 år siden fortalte; «Det første Trump gjorde var å reise til Saudi-Arabia og gjøre avtale om umiddelbare investeringer i USA som førte til at mine venner fikk jobbene sine tilbake». Enkel retorikk som oppfylte hans valgløfter om «MAGA» og «jobber for amerikanere».

Trump leverer valgløfter først og fremst og har hjelp av algoritmer til å spre dem til sine tilhengere. Dernest er han uforutsigbar og skummel.

Vi har alle et felles ansvar for å forsøke å forstå. Men vi trenger hjelp.