6 hours ago
3
Det er en varm juli-ettermiddag i Oslo, og Judith Anne Kokkinn (84) har akkurat gått inn i leiligheten sin da det ringer i telefonen.
I den andre enden hører hun en mannsstemme:
«Vi ringer fra Oslo Økokrim. Vi har grunn til å tro at din identitet har blitt stjålet».
Mannen i telefonen sier at noen har søkt et lån i hennes navn i Tromsø og at de har en konkret mistenkt, men at de må snakke med henne først.
– Han ga meg følelsen av at alt jeg hadde av private ting, telefon og PC, hadde blitt hacket og infisert, forteller hun.
Mannen sier han heter «Rune», og forteller videre at de vil hjelpe Kokkinn med å finne ut hvem som står bak.
– Jeg blir vippet av pinnen av alt dramaet, sier hun.
«Vi vil hjelpe deg. Vår jobb er å hjelpe deg å få ordnet opp i dette. Sett deg ned så kan vi snakke ordentlig sammen», gjengir Kokkinn fra samtalen.
– Jeg begynte å få en uro, en mistanke. Hvordan kan jeg vite at han er den han sier at han er.
Men det skal gå nesten to år før Kokkin skal se ansiktene til flere av de involverte, og få innblikk i at hun er langt fra alene.
Gjenvinner tilliten
Tiden går og mannen i telefonen klarer etter hvert å gjenvinne tilliten til Kokkinn. Etter å ha snakket i over en time, sier han at Kokkinn må oppgi hvilken bank hun har.
Hun sier at hun bruker DNB, før mannen svarer at de har direktelinje til banken, og da introduseres en ny mann: «Øystein».
– Jeg hadde tiltro til «Øystein», forteller Kokkinn.
Han ber Kokkinn om å overføre alle penger hun har i banken til én konto.
– Jeg tømte kontoene og satte alt på brukskonto.
Kokkinn forteller at hun ble mest stresset over at hun ville miste arbeidet med en bok hun hadde jobbet med.
Underveis tenker hun at hun gjerne vil rådføre seg med en nabo om situasjonen.
Ble streng
Med Airpods i øret beveger hun seg ut av leiligheten.
– Idet jeg låser døren, sier han i en streng tone: «hva gjør du nå?». Jeg forklarte at jeg skulle gå til naboen, da sa han: «det må du ikke gjøre». Jeg gikk tilbake og følte meg bare mer urolig.
De snakker så lenge at Kokkinn til slutt må lade airpodsene sine, og de legger på, men avtaler at mannen skal ringe opp kort tid senere.
I mellomtiden tenker Kokkinn at det er lurere om hun heller overfører alle pengene til datteren sin.
Når samtalen gjenopptas forteller Kokkinn til «Øystein» at hun har overført pengene til datteren.
«Nei, vet du hva du har gjort nå. Du har sikkert infisert hennes konto og Mac. Du må overføre dem tilbake», gjengir Kokkinn.
Derfor overfører hun pengene tilbake til brukskontoen, før hun får instruks om at de må hente bankkortet hennes for å stoppe «svindelen» hun har blitt utsatt for.
– Jeg sier jeg kan levere kortet i bankens lokaler dagen etter, men han sa det ikke kunne vente og at jeg skulle legge kortet i en konvolutt med pin-koden på baksiden.
Kokkinn vil ikke skrive pin-koden på konvolutten men oppgir den til «Øystein».
– Han sa at jeg skulle legge det utenfor døren, «da kommer en person og henter den, men du må ikke snakke med ham».
«Jeg ber til gud»
På et tidspunkt blir hun stille i telefonen, og da spør mannen hva hun gjør.
«Jeg ber til gud om at jeg ikke blir svindlet», gjengir Kokkin.
Når det ringer på døren, ser Kokkinn en mann med grå joggedress og hetten trukket over hodet, samtidig som «Øystein» er på telefonlinjen.
– Jeg synes det var en så rar måte å gå frem på. Jeg sa at jeg ikke hadde tro på at banken gikk frem på denne måten. Jeg ba om å få snakke med «Rune».
«Rune» forteller henne at de har pågrepet en mann i Tromsø, og han sier at de skal ringe opp igjen. Underveis har hun fått streng beskjed om at hun ikke kan prate med noen andre.
– Du føler deg veldig alene.
Når hun blir ringt opp på nytt, blir Kokkinn fortalt at de har klart å «sikre» 40.000 kroner, før mannen legger på og sier han vil ringe henne opp igjen etter hvert.
– De var så veltalende. De var rolige, ikke stresset, forteller Kokkinn om stemmene i telefonen.
Les om en av bakmennene i denne saken:
Bakmann dømt:
Slik ledet han svindel-nettverket
– Hvor dum kan man være
Kokkinn hadde snakket med mennene i fem timer da hun rundt klokken 19.30 til slutt går ut av leiligheten.
– Jeg følte jeg hadde vært i husarrest, alle timene jeg ikke kunne ringe noen.
Hun går til naboen Rikke Rix og hennes ektemann, og viser en lapp hvor hun hadde skrevet at «noe merkelig skjer hos meg» samtidig som hun tar fingeren foran leppen og viser et hysj-tegn.
Kokkinn går tilbake til leiligheten og får en bekymret SMS fra naboen. Rix stusser over oppførselen til naboen, og de møtes på gangen.
– Det første jeg spør om, for da er hun veldig stresset, er om hun trenger ambulanse, fordi jeg trodde hun hadde fått et illebefinnende, sier Rix.
Kokkin forteller dem hva som har skjedd, og hun skjønner raskt på deres tilbakemelding at hun har blitt svindlet.
– Jeg var redd for at det skulle skje noe der og da, for nervene dine var helt på utsiden, og det var ikke godt å se, sier Rix til Kokkinn.
Sammen med naboene ringte hun banken, og på kontoen kunne de se at det var kjøpt elektronikk for 28.900 kroner på Oslo City, og at det var tatt ut 10.000 kroner på Kiwi Hauketo.
– Da var det fryktelig. Hvor dum kan man være. Det var helt forferdelig. En følelse av skam over at man ikke har vært mer våken, at man har latt seg villede, sier Kokkinn.
Vegret seg for å fortelle
Først to dager senere, etter å ha vært på politihuset med Rix, turte Kokkinn å si hva som hadde skjedd til barna sine.
– Vi har alle hørt så mange ganger at man ikke skal gi fra seg bankkort og pinkode, sier Kokkinn.
Nesten to år senere er hun fremdeles preget av hendelsen.
– Jeg tør ikke å ta telefonen når det er ukjente numre, forteller hun.
– Hva tenker du om at det er svindlere som går målrettet mot eldre personer?
– Jeg synes det er helt forferdelig. Jeg mistet fryktelig mye selvtillit. Jeg kunne ikke begripe at jeg hadde latt meg lure. I de fem timene føler man seg så skrekkelig alene og avskåret for all form for hjelp.
Forrige uke så hun de tiltalte i retten i forbindelse med at hun skulle avgi sitt vitnemål.
– De var så unge alle sammen. Da tenkte jeg at disse måtte være kurerene, stråmennene, fordi de stemmene jeg hørte i telefonen måtte være voksne menn.
Mellom forsvarerne til de tiltalte, tror hun at hun kjente igjen mannen som hentet bankkortet hennes.
Kokkinn er en av 12 fornærmede kvinner i saken. Sju menn og en kvinne i 20-årene fra Oslo er tiltalt for å ha svindlet til seg til sammen over en million kroner fra eldre kvinner. De tiltalte har vært en del av nettverkets nedre hierarki, og fleste av dem erkjenner straffskyld.
– Når man hørte noen av de andres forklaringer ble jeg enda mer sint, forteller Kokkinn.
En av kvinnene fortalte at hun har flyttet etter å ha blitt svindlet, av frykt for at svindlerne vet hvor hun bor.
Påtalemyndigheten mener at de tiltalte har gått målrettet mot eldre kvinner, og mener de kan bevise at de er en del av et større nettverk.
– I denne saken har de fornærmede blitt oppsøkt på sin bopel av noen som henter bankkortet. Det gjør saken mer alvorlig fordi det skaper mer utrygghet for de fornærmede, sier politiadvokat Ellen Suzanne Lie som fører saken for påtalemyndigheten.
Overvåkingsbilder og chattelogger er en sentral del av bevismaterialet.
– De tiltalte har hatt litt ulike roller, noen har hatt en organiserende rolle, mens andre har hentet eller brukt bankkortene for å ta ut penger, sier Lie.
– Eskalerte veldig raskt
Sebastian Takle, leder for Financial Cyber Crime Center i DNB, sier denne saken er et godt eksempel trenden de ser med kriminelle miljøer som utgir seg for å ringe fra politiet.
– De spiller mye på frykt og stress og går målrettet mot enslige eldre kvinner.
Momentet med at de kriminelle kommer hjem til de eldre for å hente bankkortene, gjør at saken skiller seg ut fra mer tradisjonelle eldrebedragerier over telefon, påpeker Takle.
Han forteller at de i DNB knapt hadde sett saker med kriminelle som oppsøkte eldre for å hente bankkort og svindle, før årsskiftet 2023-2024.
– Da eskalerte det veldig raskt med flere miljøer, sier Takle.
– Vi prioriterer disse sakene fordi det å ha tungt kriminelle hjemme hos enslige eldre kvinner, en veldig sårbar gruppe, er noe vi som samfunn rett og slett ikke kan akseptere. Så til tross for at det ikke er her det er størst summer eller flest saker, er det uten tvil de viktigste sakene vi håndterer.
Han forteller at DNB med mange ansatte og dyre systemer bruker store ressurser på å motvirke svindel. Banken klarer å stanse det meste, men ikke alt.
I løpet av fjoråret forsøkte kriminelle å lure DNBs kunder for totalt 3,3 milliarder kroner, ifølge Takle.
Av det totale beløpet klarte banken å stoppe tre milliarder. Det er med andre ord 300 millioner kroner som forsvant fra ofre. Han ser ingen tegn til at veksten vil avta.
– Dette vokser i en voldsom fart, fordi de store, tunge kriminelle miljøene har skjønt at her er det mye penger å hente, sier Takle.
English (US)