Jusekspert: Ikke utenkelig at Høyesterett omgjør forvaringsdom

Mandag ble Jan Helge Andersen (44) igjen dømt for drapet på Lena Sløgedal Paulsen (10) i Baneheia i 2000.

I fjor gav tingretten ham to års fengsel for drapet, ettersom Andersen fra før av er dømt til 19 års fengsel for drapet på Stine Sofie Sørstrønen (8).

I Gulating lagmanssrett ble han imidlertid dømt til forvaring i stedet. Flertallet mente at to år ikke var nok.

– Andersen har et enormt voldspotensial. Det er en konkret og reell risiko at han vil begå nye alvorlige lovbrudd, sa dommer Elisabeth Deinboll.

– Svært uvanlig

At Andersen ble dømt til forvaring uten at påtalemyndigheten hadde bedt om det, er svært uvanlig. Det sier Kjetil Kolsrud, redaktør i Rett24, til NRK.

– De ba i utgangspunktet om to års fengsel, og da er det unormalt at dommerne kommer frem til forvaring.

Dommerne i saken var uenige i spørsmålet om gjentakelsesfare. Mens fagdommerne mente det ikke var fare for gjentakelse, mente meddommerne det motsatte.

Retten står imidlertid fritt til å bestemme straffeutmålingen i en sak, uavhengig av hva påtalemyndigheten har bedt om, understreker Kolsrud.

– Her ser vi at legdommerne har kommet til et annet resultat enn fagdommerne. Det har de all rett til, og det er flertallet som bestemmer.

Kolsrud sier meddommere ofte i mindre grad føler seg bundet av tidligere dommer, og at vurderingene i noen tilfeller kan baseres mer på hva som er rimelig, ikke rettspraksis.

– Det er ikke nødvendigvis tilfellet her. Men de har en mindre faglig tilnærming til hva som er riktig straff. Derfor er det viktig at fagdommere og meddommere fungerer i fellesskap, man skal ha med seg begge perspektiver.

Morten Holmboe, jurist og professor i strafferett ved Politihøgskolen, sier det er lang tradisjon for at meddommere deltar i straffesaker.

– Det er ingenting rettslig galt med at legdommere overstemmer fagdommere.

Eksempelvis var det meddommere som sørget for at Fosen-aktivistene ble frifunnet i både ting- og lagmannsretten, sier Holmboe.

Kan løslates om to år

Retten var enig i at dersom Andersen hadde blitt dømt for begge drapene i 2002, vil han med stor sannsynlighet ha fått en forvaringsdom.

Forvaringsdommer har en minstetid, men ingen øvre grense, og kan forlenges med fem år om gangen.

Det er likevel ikke gitt at Andersen vil måtte sone en lengre straff, sier Kolsrud.

– Dersom de ikke finner gjentakelsesfare, kan han løslates etter to år. Men å sitte i forvaring er en stor belastning for den dømte, da det gir mye usikkerhet.

Andersen ble tirsdag varetekstfengslet i åtte uker av Oslo tingrett. Påtalemyndigheten ønsket dette på grunn av «allmennhetens rettsfølelse».

Uenige om gjentakelsesfaren

Andersen ble løslatt i 2015, og har vært en fri mann frem til han ble pågrepet mandag. Han har ifølge dommen levd et ordinært liv disse årene, med fast jobb, bolig og sosialt samvær.

Utenom en bot for nedlasting av innhold som viste overgrep mot barn, er han ikke dømt for noen forbrytelser siden løslatelsen.

De rettspykiatriske sakkyndige er ikke i tvil om at Andersen har flere diagnoser, deriblant pedofili.

Andersen benekter dette sterkt, og har aldri fått noen behandling for diagnosen eller problematikk knyttet til seksuelle overgrep.

«Denne manglende evnen til selvrefleksjon og motivasjon for endring er etter flertallets syn sterkt bekymringsfull og underbygger faren for gjentakelse», heter det i dommen.

Fagdommerne mente på sin side at det har gått 25 år siden drapene, og at Andersen ikke har begått nye alvorlige straffbare handlinger. De vurderte at Andersen de siste ti årene har vist at han ikke har vært en fare for andre.

Anket til Høyesterett

– Til sist er det Høyesterett som må avgjøre om dommen er riktig, sier Kjetil Kolsrud.

Andersen anket lagmannsrettens dom på stedet. Dersom saken går til Høyesterett, tror Kolsrud at straffeutmålingen vil bli et viktig tema.

– Høyesterett er den eneste domstolen som kun har fagdommere. De kan ikke avgjøre selve skyldspørsmålet, kun straffeutmåling og saksbehandlingen.

– Det er ikke utenkelig at de i så fall gjør om dommen. Det sentrale er at det har gått mange år uten gjentakende kriminalitet.

Anken til Høyesterett vil bli vurdert i løpet av høsten. Det vil i så fall bli siste kapittel, sier Kolsrud.

– Denne saken markerer et dramatisk kapittel i norsk rettshistorie. Den feilaktige dommen mot Kristiansen er et stort sår. Det er godt at rettsvesenet til slutt kommer i mål med denne prosessen, etter all tragedien som har utspilt seg.