Kampen om strømmen: – Den store frykten hver vinter

3 hours ago 2

Flere russiske angrep sikter seg nå inn mot strømforsyninger.
Ekspert mener kulde vil bli forsøkt som en faktor i krigen.
Norge gir Ukraina 1,5 milliarder kroner for å sikre strøm og varme gjennom vinteren.

Strømmen kommer og går i Sjostka i Nord-Ukraina, drøyt fem mil fra grensen til Russland. For 40 år gamle Zinaida Kot er det mer enn en ulempe i hverdagen.

– Det er ille. Vi blir veldig bekymret når det ikke er strøm, sier Kot til nyhetsbyrået AP fra en sykehusseng i Sjostka i Nord-Ukraina.

Hun og Oleksander Senko er blant dem som er koblet til en dialysemaskin som får strøm fra et ustabilt aggregat. Maskinen, som renser blodet hos nyresyke, er livsnødvendig for henne.

Sykehuset får strøm fra reserveaggregater som forbruker et halvt tonn drivstoff om dagen. Hver dag kommer 23 personer dit for livsnødvendig dialysebehandling i mørke lokaler.

De siste ukene har det vært flere russiske angrep rettet mot strømkraftverk.

Innbyggere i Kyiv har blitt bedt om å spare på strømmen, særlig på kveldene, etter et russisk missilangrep traff en strømforsyning utenfor byen.

Hundretusenvis mistet strømmen i Tsjernihiv-regionen tirsdag. Ukrainske myndigheter rapporterte om vanskeligheter med å reparere skadene, på grunn av fare for nye angrep.

Droner over det skadede området gjør reparasjonsarbeidet særlig vanskelig.

Kulden blir brukt i krigen

– Kulde vil bli forsøkt som en faktor i krigen, sier Tom Røseth, hovedlærer ved Forsvarets høgskole.

Det er ikke første gang at man ser økt intensitet i angrep mot strømforsyninger når det nærmer seg høst og vinter.

Tom Røseth

Førsteamanuensis Stabsskolen, Forsvaret.

I 2024 var det omfattende russiske angrep som rammet ukrainsk strømforsyning.

– Den store frykten hver vinter har jo vært i hvilken grad russerne klarer å slå ut strømforsyningen og varmtvannsproduksjonen. Det kan føre til store sosiale utfordringer, sier Røseth og legger til:

– Dette er noe de har gjort hvert år. Faren denne vinteren er at deres ballistiske missiler er vanskeligere å skyte ned.

Tidligere denne uken ble det kjent at Norge skal gi Ukraina ytterligere 1,5 milliarder kroner for å sikre strøm og varme gjennom vinteren.

– Dette er viktig for den enkelte ukrainer og for å holde samfunnet i gang, sa statsminister Jonas Gahr Støre i en uttalelse.

Prøver å svekke støtte til Ukraina

Fredag kom tankesmien Institute for the study of war (ISW) med en uttalelse hvor de mener Russland lyver om fremskritt på slagmarken, ifølge NTB.

Russland hevder de har tatt kontrollen ved en strategisk overgang over elven Dnipro, men det avviser ISW.

Tankesmien mener Russland driver med psykologisk krigføring, og prøver å svekke vestlig støtte til Ukraina ved å overbevise om at en russisk seier er under fremmarsj, og at Ukraina derfor bør gi etter for russiske krav om territorium.

– Russerne er utrolig dyktige på å utnytte sosiale medier til å skape tvil. En del av russisk strategi er å påvirke Vesten til å tro at en russisk seier er uunngåelig, sier Tom Røseth, men understreker at det ikke er tilfelle.

– Det står egentlig stille, selv om det er noen territorielle vindinger, så vil det fortsatt ta mange, mange år før de klarer å ta resten av Donetsk-fylket, sier Røseth

– Vestlig støtte er den viktigste faktoren som Russland prøver å påvirke.

I begynnelsen av oktober ble det rettet et stort russisk angrep mot Sjostka, som hadde rundt 70.000 innbyggere før krigsutbruddet i 2022. Angrepsdronene slo ned på jernbanestasjonen og slo ut strøm-, gass- og vannforsyningen.

– Vi reparerer noe, og så blir det ødelagt igjen, sier ordfører Mykola Noha.

Drøyt to uker senere er strømmen og vannet tilbake, men bare i begrenset omfang noen timer hver dag.

– Også tidligere vintre har det vært angrep mot strømforsyningen slik at det blir sosiale utfordringer, og at krigstrettheten trer inn i det ukrainske samfunnet, sier Røseth.

– Vi er fortsatt langt unna en våpenhvile, og enda lenger unna en fredsavtale, sier Røseth.

Read Entire Article