Kampflybasen på Ørlandet kan bli mye større

– Verden har blitt mer usikker. Putin og Russland er uforutsigbare. På amerikansk side er det også noe usikkerhet nå. Det gjør at vi må forberede oss på framtida.

Det sier sjef ved kampflybasen på Ørlandet, oberst Ole Marius Tørrisplass.

Flybasen er landet største militære flybase. Her skjer blant annet opptreningen av pilotene til de nye jagerflyene F-35.

2000 personer holder til innenfor gjerdene.

I langtidsplanen for Forsvaret skal aktiviteten inne på flybasen økes betraktelig - og hvis det skulle bli behov for en utvidelse av flybasen, ønsker Luftforsvaret at alt skal ligge til rette for å få gjort det fort.

Ønsket er å holde av 1500 dekar, som tilsvarer arealet av om lag 210 fotballbaner.

– Vi bereder grunnen for å kunne utvide flybasen i framtida, sier Tørrisplass.

To samfunnsinteresser som møter hverandre

Fra før av har det for naboer til flybasen vært en langvarig, og for mange en ganske smertefull prosess å avgi grunn, flytte fra heimene sine og å innstille seg på å leve med støy fra alle jagerflyene, da basen ble bygd ut.

Nå kommer det en ny runde for de som må avstå grunn for at flybasen skal kunne vokse.

– Det viktigste nå er i å komme i dialog. Vi må ha åpenhet rundt arealbehovet som Forsvaret har her på Ørlandet og så må Forsvaret komme i god dialog med grunneierne, sier styremedlem i Trøndelag Bondelag, Gunnar Alstad.

På folkemøte om utvidelse av flybasen denne uka var det mange spørsmål fra berørte.

Jorda rundt flybasen er matjord hvor det i dag dyrkes både korn, grønnsaker - og gress til husdyr.

Alstad etterlyser at saken blir løftet nasjonalt, og at både Forsvarsministeren og Landbruks - og matministeren tilkjennegir hva som er tenkt.

Han viser til matberedskapen i Norge og at det er ønske om å øke selvforsyninga – at matsikkerhet også er beredskap.

– Å omdisponere 1500 dekar vil være et av de største enkeltbeslagene av matjord i Norge i nyere tid. Her har vi to samfunnsinteresser som møter hverandre, sier han.

Øker med flere hundre personer på basen

Langtidsplanen for Forsvaret legger opp til at langt flere enn i dag skal jobbe inne på flybasen.

Det skal i løpet av de nærmeste årene settes opp nye bygg til luftvern, bygges opp et alliert mottakssenter, bygges nye shelter til F-35 og settes opp verkstedsbygg, blant annet.

– Vi skal ha langt flere personell, anslagsvis mellom 3-700 personell, flere vernepliktige, mer luftvern, og evne til å understøtte allierte ressurser, sier Tørrisplass.

Han viser til at Forsvaret i Norge skal ha vilje til å stå opp for Europa, og at de skal være klare hele tiden.

Hans Kristian Norset er grunneier og bor i rød støysone. Deler av hans jord, er blant den Forsvaret vil kunne ha behov for i framtida.

– Jeg tenker som så at hvis det må til for at landet skal få et sikrere forsvar så er vel det kanskje små ytelser i forhold til familier som sender sine sønner og døtre ut i fronten.

Allikevel syns han situasjonen er trist.

– Her er et større perspektiv enn oss og vår familie sin eiendom. Men det er klar at det er jo trist at en kanskje må avstå fra sitt gårdsbruk som gjentatte generasjoner har drevet, sier Norset.

Inn i arealplanen til kommunen

Forsvarets behov for å utvide flybasen ble kjent gjennom at Ørland kommune holder på å revidere arealplanen sin.

– Vi har fått innspillet som er kommet nå, så får vi ta det til behandling, og så kommer vi til å ha god dialog med Forsvaret, Forsvarsbygg og innbyggerne, sier kommunedirektør Marit Knutshaug Ervik.

På folkemøtet ble kommunen sterkt oppfordret til å lytte til innbyggerne rundt basen.

– Det er sånt som vi skal følge opp som kommune, og det skal vi ta tak i, sier hun.

– Kan kommunen si nei?

– Det er klart Ørland kommune har et stort ansvar som vertskommune for Ørland flystasjon og det å legge til rette for virksomheten. Vi må jobbe godt sammen med dem, med regionale og nasjonale myndigheter og finne den beste løsningen totalt sett, sier Ervik.