Kan KI i helsevesenet føre til lengre køer et annet sted?

KRONIKK: Ligger det et paradoks i optimismen rundt kunstig intelligens i helsevesenet? Kan raskere diagnostikk føre til lengre køer et annet sted?

Vi trenger ledere som ser helheten – ikke bare skryter av KI, men også sørger for at folk og ressurser er der når teknologien avdekker flere pasientbehov. Foto: Shutterstock

Kunstig intelligens (KI) inntar helsevesenet i rekordfart. Fastleger lar algoritmer skrive journal, røntgenbilder tolkes automatisk, og nye KI-verktøy lover raskere sykdomsscreening. Teknologieksperter og politikere jubler: KI skal gjøre helsetjenesten mer effektiv og kutte køene. Men er det er paradoks her?

Både helsemyndigheter og sykehusledere trekker fram KI som nøkkelen til å løse kapasitetskrisen. Helseministeren har bedt sykehus ta i bruk «effektive KI-løsninger» for å korte ned ventetider. Et pilotprosjekt ved Vestre Viken sparte 115 dager ventetid med KI-røntgenanalyse. Slike resultater gjør det fristende å tro at teknologien endelig vil fjerne helsevesenets køer.

Når effektivitet fører til større pågang

Likevel kan effektiviseringen være en illusjon. Når fastlegen, ved hjelp av KI, stiller diagnosen på rekordtid og henviser deg umiddelbart videre, kommer du raskere til neste ledd – spesialisthelsetjenesten. Men hvis sykehusene ikke har økt kapasiteten, venter en ny kø der. Det går fortere å komme til døra, men døra inn er like trang. Økt effektivitet fører ofte til økt bruk – et fenomen som minner om Jevons’ paradoks: Når det blir lettere å gjøre noe, blir det gjort mer.

I Norge betyr dette at fastleger som kan ta flere pasienter med KI, faktisk gjør det. Og hvis en algoritme fanger opp tegn til sykdom som tidligere ble oversett, blir flere pasienter henvist «for sikkerhets skyld». Ingen vil risikere å overse noe alvorlig når teknologien kan fange det opp. Dette er et eksempel på «tilbudsindusert etterspørsel» – et økt tilbud av helsetjenester skaper sin egen etterspørsel.

La oss illustrere: En travel kafé kjøper en ny maskin som lager kaffe dobbelt så raskt. Flere kunder kommer til, bestiller ekstra, og snart er køen like lang – gevinsten spises opp av økt pågang.

Balansen mellom teknologi og kapasitet

Helseministerens teknologioptimisme må nyanseres. Det er utvilsomt bra å avlaste slitne helsearbeidere med verktøy som automatiserer rutineoppgaver. Satsing på KI er riktig så lenge målet er å gjøre helsetjenesten smartere og mer bærekraftig. Men det er langt fra minutters innsparing hos fastlegen til kortere helsekøer nasjonalt. Foreløpig finnes det lite solid dokumentasjon for at KI reduserer ventetider eller bedrer pasientopplevelsen i stor skala. For eksempel er det fortsatt usikkert om KI på røntgenbilder virkelig fremskynder hele pasientforløpet, eller om gevinstene oppheves av økt pågang. Man ser heller ikke gevinst innenfor kreft-screening. Med andre ord – vi håper KI vil kutte ned køene, men vi vet det ikke ennå.

KI kan gi gevinster i det små. Raskere prøvesvar kan redusere pasienters angst, og automatisk journalføring gir legen mer tid med pasienten. Brukt klokt kan slik teknologi bedre pasientopplevelsen. Men for at KI skal gi reell gevinst, må den innføres sammen med økt kapasitet der det trengs – flere spesialister, operasjonssaler og utvidede poliklinikker. Uten dette flyttes ventingen til neste ledd.

Vi trenger ledere som ser helheten – ikke bare skryter av nye apper og dingser, men også sørger for at folk og ressurser er der når teknologien avdekker flere pasientbehov. Først da kan KI-ens lovede gevinster for pasientene realiseres, ikke bare tall på en statistikk.