Sigurd-Andre Kristoffersen står på reketråleren og trekker inn dagens fangst.
Rundt ham sirkler flere måker på jakt etter en av godbitene.
Lukten av sjø og sjømat henger tungt i luften, men det ser ikke ut til å plage den erfarne fiskeren.
– I dag har vært en veldig god dag, roper han smilende.
På bare noen timer har han dratt opp over 100 kilo reker fra det grunne saltvannet.

Planen er å selge dem på kaia ved Aker Brygge i Oslo.
Men hvor lenge han får gjøre det, er høyst usikkert.
For hvis regjeringen får det som de vil, kan det bety slutten for reketråleren.
– Jeg kan miste hele livsverket mitt, fortsetter han.
Oslos siste rekefisker
Regjeringen vurderer å forby alt fiske i tre områder: Indre Oslofjord, Færder nasjonalpark og Hvaler nasjonalpark.

Tiltaket er en del av en plan for å redde økosystemet i fjorden.
Forbudet kan vare i ti år, og vil gjelde både fritids- og yrkesfiskere.
– Min båt er kun registrert for fjordfiske. En fredningssone som dette er kroken på døra for meg, sier Kristoffersen.
Det finnes fire rekefiskere i indre Oslofjord, viser tall fra organisasjonen Fiskehav.
Men Kristoffersen er den eneste som driver rekefiske i Oslo kommune, ifølge Norges Fiskarlag.
– Jeg husker at bestefar pleide å hente meg i barnehagen og ta meg med ut for å fiske. Jeg har gjort dette hele livet mitt.
– Ikke vi som er problemet
Nå risikerer han å bli den siste i en fiskerslekt som han hevder har holdt til i Oslofjorden i 13 generasjoner.
Når det er sagt, mener han det er feil å rette pekefingeren mot fiskerne når fjorden sliter.
– Å slå bein under oss fiskere burde være siste instans.

Ifølge ham ligger de virkelige problemene et annet sted.
– Skal Oslofjorden reddes, må det bygges flere renseanlegg. Det er nitrogenet som må bort, ikke fiskerne, mener han.
En rapport fra Norsk institutt for vannforskning viser at tilstanden i Oslofjorden er svært alvorlig, blant annet på grunn av økt nitrogenforurensning som har ført til at livet i fjorden svekkes.
Dette skyldes blant annet overgjødsling fra landbruket og kloakk som renner ut i fjorden.

I dag er det tre renseanlegg innerst i Oslofjorden som fjerner nitrogen fra avløpsvannet.
Ifølge ingeniørselskapet Norconsult er ikke dette nok, og det jobbes aktivt med å finne bedre løsninger for å rense fjorden, men dette er dyrt.
Reketråleren frykter at et totalt fiskeforbud vil få konsekvenser for fremtidig fiskedrift på Østlandet.

– Jeg tenker på unge som kunne tenkt seg å fiske her. Hvis dette blir vedtatt, er det ingen fremtid for dem.
– Kan ikke nok om fjorden

Havforskningsinstituttet mener at de foreslåtte tiltakene kan være positive for Oslofjorden.
Likevel er den faktiske effekten av et fiskeforbud usikker.
– Vi har for lite kunnskap om hvor skadelig bunntråling er for Oslofjorden, forklarer forsker Mette Skern-Mauritzen ved Havforskningsinstituttet.
Hun viser til at det finnes få studier om hvor skadelig bunntråling er i Oslofjorden.
Dermed kan de ikke si med sikkerhet at stopp i tråling vil gi en påviselig bedring i forholdene.
Samtidig understreker hun at tilstanden i fjorden er så dårlig at de er nødt til å prøve flere tiltak.
– Det vil også ta tid å se effekter, gjerne 15 år eller mer, legger hun til.
Selv om effektene er usikre, er det kjent at bunntråling generelt er skadelig.
– Mest inngripende tiltak
– Bunntråling skader, flytter og endrer livet på fjordbunnen, utdyper Even Moland, som også er forsker ved Havforskningsinstituttet.

Når trålingen foregår på bløtbunn virvles det opp store mengder partikler som også forstyrrer økosystemet.
– Konsekvensen er at naturen på bunnen ikke får mulighet til å hente seg inn igjen.
Ifølge forskeren vil tiltak som forbud mot bunntråling gi bedre vilkår for arter som torsk og annen bunnfisk i fjorden.
I tillegg mener han at det må gjøres flere tiltak i fjorden samtidig, blant annet bedre rensing av fjorden, men også nullfiskeområder.
Statssekretær Kristina Hansen (Ap) i Nærings- og fiskeridepartementet sier arbeidet er høyt prioritert.
– Nullfiskeområder er det mest inngripende tiltaket vi har. Det rammer både yrkesfiskere og fritidsfiskere. Derfor må vi gjøre en grundig vurdering, sier hun.

Foreløpig er det ikke tatt noen endelig beslutning.
– Hvorfor blir ikke flere renseanlegg prioritert?
– Det pågår allerede tiltak for bedre rensing og mindre forurensning, men på grunn av fjordens dårlige tilstand mener myndighetene at også fiskeriet må begrenses, svarer hun.
Usikker tid i vente
Tilbake om bord på trålen gjør Kristoffersen seg klar til å koke dagens rekefangst.
Med raske flytt beveger hans seg rundt på den lille fiskebåten.
Å vente på den endelige beslutningen fra regjeringen skaper uro.
– Jeg aner ikke når jeg ikke har jobb lenger. Alle fiskerne her nede er nervøse for det.
– Tror du barna dine vil ta over etter deg?
– De sier jo at de ønsker det, men de er fortsatt ganske små, svarer han og legger til:
– Med den erfaringen vi sitter inne med, er det ikke en usannsynlighet, og rekene våre er jo populære. Det hele avhenger av om vi får lov til å fortsette å fiske her.
Nå setter Kristoffersen kursen mot Aker Brygge for å selge rekene.
Samtidig har Nærings- og fiskeridepartementet og Klima- og miljødepartementet gjennomført en omfattende høring om nye tiltak, der 263 innspill har kommet inn. De blir nå vurdert.
Det er også bred politisk støtte på Stortinget for strengere fiskeritiltak.