Kan ta bilde av "stemmer i hodet"

Mentale lidelser kan ofte være en utfordring, både for pasienter og helsepersonell. Nå kan en forskningsgruppe i Bergen ha gjort et betydelig gjennombrudd.

Tidligere har fMRI-gruppen i Bergen påvist at aminosyren Glutamat har betydning for psykisk syke som hører «stemmer i hodet». '

Nå mener de at de kan ta bilde av og visualisere disse stemmene.

Professor Kenneth Hugdahl er pensjonert, men driver fortsatt aktiv forskning på hjernens mange hemmeligheter. Nå tester han og kollegene på Universitet i Bergen en teori som handler om dansende nettverk.

Dette gir helt ny forståelse av hvordan sykdom påvirkes av hjernens funksjon.

En kompleks dans

Det er flere nettverk som er aktive i hjernen din. Nå skal vi aktivere ett av dem.

La oss hvile litt først: Stopp lesingen av denne artikkelen og tenk på ingenting en liten stund.

Mens vi gjør det, er det likevel aktivitet i hjernen. Et nettverk med elektroniske utladninger «danser» mellom hjernecellene.

La oss tenke litt vanskeligere nå:

Vi kan regne ut 13 ganger 17 uten kalkulator. Hvilenettverket stopper sin aktivitet og det kognitive nettverket i hodet ditt gjør beregninger.

Om du sliter: Svaret er 17x10=170 pluss 17x3=51 altså 221.

I dette øyeblikket er et annet nettverk i sving.

Det er denne variasjonen i hjerneaktivitet som måles og kan fotograferes med MR-maskinen.

Hos alvorlig psykisk syke skjer det derimot en ødeleggende dans i hodet.

Nettverket tråkker på tærne til hverandre. Når begge nettverkene er aktive på samme tid, blir det trøbbel.

Konkurranse

Forskningen, som Hugdahl og hans kolleger har samarbeidet med partnere i Praha om, fokuserer på hvordan hjernens ulike nettverk ikke bare eksisterer, men hvordan de samhandler.

– Det er hvordan de samvirker, hvordan de interagerer. De forstyrrer hverandre, forklarer Hugdahl.

Istedenfor å arbeide harmonisk, hvor ett nettverk demper seg mens det andre aktiveres, er det ofte slik at nettverkene konkurrerer om «å lede», noe som skaper betydelige kognitive og atferdsmessige problemer for mennesker med alvorlige psykiske lidelser.

Metoden forskerne bruker for å ta disse bildene, er noe som forskningsmiljøet i Bergen har holdt på med i mange år.

Det kalles for fMRI og Kenneth Hugdahl har vært sentral i utviklingen av denne forskningen.

Oppdagelse som endrer forståelsen

– Forskningen bygger på tidligere oppdagelser, inkludert funnet av hvilenettverket av den amerikanske forskeren Marcus Reichel for rundt 20 år siden. Det var en oppdagelse som forandret hele dette fagfeltet, sier Hugdahl.

Hjernen er altså i aktivitet også under hvile. Men forskerne i Bergen har identifisert et annet nettverk som er aktivt under fokuserte oppgaver.

– Det revolusjonerende var å oppdage at dette nettverket var likt uansett oppgavetype – noe som brøt med tidligere antakelser om at spesifikke oppgaver ville ha tydelige «footprints» i hjernen, sier Hugdahl.

Det at disse nettverkene ikke bare samvirker, men faktisk «danser» med hverandre kan endre måten vi behandler psykisk sykdom.

Hugdahl beskriver at hvis disse nettverkene arbeider i perfekt balanse, fungerer hjernen optimalt.

Men når begge nettverk krever oppmerksomhet, skaper det en synkroniseringsfeil som samsvarer med alvorlige psykiske plager.

Et potensial for behandling

En av de mest fremtredende symptomene på schizofreni er auditiv hallusinasjon, ofte referert til som «stemmer i hodet». Forskningen indikerer at når disse stemmene opptrer, er nettverkene aktivert samtidig.

Dette betyr at psykologi og medisinsk behandling kan være i stand til å påvirke nettverksaktiviteten.

Det vil i så fall være revolusjonerende.

– Om denne forskningens resultater viser seg å være korrekt, kan det føre til nye strategier for behandling av alvorlige psykiske lidelser, sier Hugdahl.

– Det kan også føre til at vi kan utvikle en form for kognitiv trening, eller retraining, hvor målet er å trene opp hjernens nettverk til å fungere mer harmonisk, sier han.

Denne tilnærmingen kan gi mennesker en sjanse til et liv med mer balanse, mindre forstyrrelser, og kanskje til slutt en betydelig bedring i den mentale tilstanden.

Hugdahl drømmer om en dedikert forsknings-MR-maskin som kan brukes utelukkende til dette formålet.

I dag er de avhengige av maskinene på Haukeland, etter at pasientene er ferdige med undersøkelsene for dagen.

Et håp for fremtiden

– Det er jo et håp for fremtiden. Jeg er jo selv ingen ungdom, så jeg er ikke sikker på at jeg vil være med den dagen det kommer. Men jeg håper at jeg kanskje, om jeg sitter på gamlehjemmet, får se at det faktisk har blitt virkelighet, sier Haugdal.

NRK Brennpunkt har laget en serie om psykisk sykdom. Trenger du noen å snakke med etter å ha lest denne artikkelen eller har andre tanker som angår dette temaet kan du ringe Mental Helse sin hjelpetelefon. Telefonnummeret er 116 123.