Kanskje er 6 år for tidlig å starte på skolen for mange gutter?

KRONIKK: Uttrykte holdninger og beslutninger fra politikere har alltid en konsekvens og effekt for noen. Og «noen» kan være en gruppe mennesker eller individer.

Kunnskapsministeren bør gi enklere tilgang til å velge 6 eller 7 år for skolestart hvis både eleven, foresatte og skole er enige om dette. Foto: Shutterstock

I Aftenbladet 21. april forteller Kari Nessa Nordtun, vår kunnskapsminister, om sine mål for matematikkopplæringen. At skolen må prestere bedre og lærerne må bli flinkere. Men det er jo elevene som må bli flinkere, og rammene rundt dem som må bedre tilpasses.

I håp om at du skal forstå meg bedre, skal jeg gjøre noe jeg aldri tidligere har gjort: fortelle litt om min egen historie fra skolestart, slik at du bedre forstår hvor jeg mener skoen trykker mest, og at det faktisk er alderen for skolestart for gutter.

Jeg begynte på skolen et år før tiden

Vi var fem gutter i gaten på omtrent samme alder på slutten av 1950-tallet. Jeg var yngst, født i slutten av desember. Jeg ble skoletestet av en ambisiøs mor «og funnet skolemoden». Jeg startet i første klasse; alle vennene mine året etter, selv om jeg var yngst!

Jeg har mange dårlige skoleminner. Redd for å lese feil, redd for å bli spurt om leseleksen, påstander om at jeg ikke hadde gjort leseleksene, og jeg registrerte at jeg hadde mange skrivefeil på diktat i forhold til de fleste andre i klassen. I voksen alder lærte jeg at jeg faktisk sliter litt med dysleksi; leser seint, stopper opp ved enkelte ord, og jeg bytter om en del bokstaver når jeg skriver.

Jeg får fortsatt litt indre uro når jeg møter boksider med bare tekst. Tydeligvis var jeg også umoden når det kom til grammatikk og brøk, men jeg var flink i hoderegning. Sikkert på grunn av mye terningspill i familien.

9 år med mye nederlagsfølelse, ulike former for mobbing, direkte og indirekte, og lav terskel for å forsøke å finne reserveløsninger. Men, jeg likte sang og sløyd. Fikk høre jeg var flink med hendene, så jeg kunne jo bli urmaker. Ikke mye optimisme og forventninger på mine akademiske potensialer.

Gutter er senere skolemodne

Vi hadde 9-årig skole. Heldigvis kom 10. klasse som et ekstratilbud, der vi kunne velge kursplaner/vanskegrad og her fikk vi repetisjoner, og nå også i bedre samsvar med modenhet og kognitiv utvikling. Jeg kom meg videre, både artium og studier. Så ja, det er muligheter hvis vi legger til rette for ekstra innsats for slike som meg eller for dem som er enda mer krevende.

Det er mye forskning på likheter og ulikheter mellom gutter og jenters utvikling. Og fakta sier at gutter flest er litt seinere enn jenter i den kritiske alderen der skoleløpet skal starte. Hvorfor kan ikke kunnskapsministeren erkjenne det, og gi enklere tilgang til å velge 6 eller 7 år for skolestart
hvis både eleven, foresatte og skole er enige om dette?

Jeg klarte meg bra, og kan nå nyte min pensjon. Men grunnskolen har preget meg, og gir fortsatt negative assosiasjoner i enkelte situasjoner. Og slik har det vært hele det voksne livet. Helt unødvendig. Og min påstand: hadde jeg begynt i første klasse sammen med «guttene i gaten» så hadde jeg muligens ikke vært så mye flinkere eller klokere, men jeg hadde hatt det kjekkere, fordi
jeg hadde forstått mer når nytt ble presentert, og jeg hadde lært brøk og desimaltall samtidig som de fleste andre, tror jeg. Og jeg hadde ikke hatt behov for 10. klasse.

Jeg er heldig. Jeg klarte meg, og har hatt et utrolig godt liv. Men flaks og tilfeldigheter skal ikke avgjøre oppveksten. La gutter, og også jenter selvsagt, som har behov for å vente litt med skolestart, få gjøre det.

Fanges ofte i negativ spiral

Så mange gutter er i den negative spiralen lenge før ungdomsskolen. Lite eller ingen tro på seg selv. Kjeder seg og gruer seg og føler du ikke innfrir forventningene til de rundt deg. At du ikke duger. Hva er vitsen med det hele? Det er mange i denne kategori gutter etter hvert. Skremmende og trist. I 2025.

Jeg har aldri møtt noen som ikke kan lære, men jeg har møtt mange som har gitt opp å lære. Og det er selvsagt mange årsaker til det. Men jeg tror oppriktig at en mer individuelt tilpasset skolestart er der hovedlesten bør legges, og at nysgjerrighet og lærelyst må bli bærebjelken for å finne talentene, både i språk, i musikk og i matte. Vi trenger alle.

Men vi kan ikke bestemme «hvor mange» vi har behov for innen de enkelte fagområdene. Det skal være en demokratisk rett til å utvikle seg innen de talenter og egenskaper en har, og at dette for den enkelte er basisen også for
det voksne liv. Et voksent liv der en vet at en bidrar med det en kan best. Og da er ikke matte det eneste rette for alle. Og flere bøker hadde i alle tilfeller ikke hjulpet meg.

Ja, alle gutter. Vi er litt tregere enn jenter flest, i starten. Men vi vet at det jevner seg ut i løpet av ungdomsskolen. Og at vi alle har en plass der vi skal føle at vi har blitt nyttige og gagnlige borgere for alle, og ikke minst oss selv.