Kåret til Norges beste kommune for barn og unge: – Vi bruker masse penger

– Det er ikke så mye folk, og alle kjenner alle. Det har vært ganske bra å vokse opp her. Det er heller ikke så mye trøbbel her, sier Ole Dahle Tellnes.

10.-klassingen sitter i klasserommet på Jektvik skole sammen med kompisene Loke Thanke Pedersen og Kasper Olsen Tellnes.

De bor i øykommunen Rødøy på Helgelandskysten, og vokser nå opp i den kommunen i Norge som har det beste tilbudet til barn og unge.

Det viser den ferske Unicef-rapporten, Kommuneanalyse 2025.

Den analyserer hvordan tjenestetilbudet for barn blir prioritert etter fem ulike kriterier som barnehage, skole, barnevern, helse og kultur.

Og lille Rødøy med knappe 1100 innbyggere topper lista.

– Jeg blir veldig glad. Vi bruker masse penger på barn og unge, og vi tror at det er kjempeviktig.

Det sier ordfører i Rødøy, Inger Monsen (Ap). Hun mener det er viktig å bruke midler og ressurser på barn og unge.

– Sånn at vi også kanskje får de tilbake igjen når de blir voksne, hit til kommunen. Det er ingenting som kan slå er god oppvekst, sier Monsen.

Imponert over øykommunen

Unicef-rapporten rangerer 319 norske kommuner etter hvor godt de ivaretar barns rettigheter, og gir de en score på mellom 0 og 100.

Rødøy topper rangeringen med 74,7, tett etterfulgt av Skjåk i Innlandet, og Tokke i Telemark.

Felles for de alle tre er at de er små kommuner med rundt 2000 innbyggere.

Maria Greenberg Bergheim, generalsekretær i Unicef, er imponert over innsatsen til Rødøy, og sier det er inspirerende se hvordan de ser helhetlig på tjenestetilbudene.

– Dette er en kommune som helt tydelig prioriterer barn og unges velferd høyt. Når du har fokus på tidlig innsats og forebyggende arbeid med barn og unge, så er det god samfunnsøkonomi og god kommuneøkonomi på sikt, sier Bergheim.

Et eksempel ting som gjør at kommuner scorer høyt er at de både har et tilgjengelig og trygt helsetilbud for ungdom, men også gjennomfører hjemmebesøk for nyfødte barn i løpet av de første to ukene.

– På barnehage kan det handle om alt fra pedagogtetthet i barnehagen, men også lekekvadratmeter, forklarer Bergheim.

Store forskjeller

Nordland fylke har ikke bare den kommunen som skårer best, men også den som kommer dårligst ut.

Helt på bunnen av lista finner vi Værøy. De har en score på 45,3.

Analysen viser at kommunene som skårer dårligst har færre ansatte i barnehagen, svakere helsetjenester og færre fritidstilbud.

Og landsgjennomsnittet på 59,3 er heller ikke så mye å skryte av ifølge generalsekretæren.

– Det er kjempealvorlig. Dette er lovpålagte tjenester til barn. De skal leveres av kommunene.

Hun mener det haster å få på plass tiltak.

– Små samfunn kan få det til

Unicef foreslår at lovkravene må forenkles fordi kommunene i dag har mange ulike lovkrav å forholde seg til. I tillegg til at tiltak knyttet til tidlig innsats og forebygging er viktig.

– Når vi ser et så lavt tall på gjennomsnitt for landet, så blir vi kjempebekymra. Og jeg håper også at nasjonale myndigheter tenker det samme når de ser dette tallet. Nå haster det å få på plass tiltak, sier Bergheim.

– Men mange kommuner sliter jo med dårlig råd og mangel på kompetente folk. Er det realistisk at de kan gjøre så mye mer?

– Jeg har full forståelse for at det er dårlig råd i kommunene. Men Rødøy viser oss at det er mulig selv på et lite øysamfunn å få dette til. Det handler ikke nødvendigvis om økonomi, det handler om god samhandling.

Kommunaldirektør for oppvekst Svend Leif Einvik, er enig i at det er samarbeid som er nøkkelen.

– Vi har et tverrfaglig team som er i sving jevnlig for å diskutere ulike problemstillinger som handler om oppvekstmiljøene for unge. Det har vist seg å være gull verdt.

Der er oppvekstetaten og helse representert, i samarbeid med skole, helsetjeneste, barnevern, og PPT.

– Alle de ulike aktørene som er viktige for å skape et helhetlig oppvekstmiljø, er samla for å diskutere og drøfte og løse ulike utfordringer, som dukker opp.