Keeperen som må redde seg selv: – Nå må jeg kjempe for livet

OVER TI TUSEN VAR samlet på Color Line stadion i Ålesund denne seine høstdagen i 2006.

Bare noen hundre færre enn publikumsrekorden fra sesongen før. Aalesund lå like bak Strømsgodset, på direkte opprykk. Deretter fulgte Bodø/Glimt – og dagens motstander Bryne. Med seier ville Aalesund for alle praktiske formål være klar for Eliteserien. Men også Bryne luktet på opprykk.

Allerede etter fem minutter synker stemningen. Håvard Sakariassen kommer alene mot hjemmelagets keeper etter en gjenvinning på høyresiden. Han setter inn 0–1.

Så, etter 27 minutter skjer det som ikke skal skje. Roger Eskeland skal klarere, men ender i stedet i et kraftig sammenstøt med Aalesunds brasilianske spiss.

Han brekker leggen.

Brynes reservekeeper gjør seg klar.

Bernhard Nyheim er 17 år.

BARNDOMMEN HANS VAR trygg og god. Huset var fullt av ungene i gata. Foreldrene gjorde alt for ham og lillesøsteren. Annenhver helg dro de til besteforeldrenes hytte i Sirdal. Hver morgen var det ut på ski, nedover og bortover. Bernhard hadde bare med en brødskive i magetaska og kom ikke inn før det begynte å bli mørkt.

Onkelen, som var enslig og hadde overtatt transportfirmaet etter sin far, tok ofte med Bernhard i lastebilen sin, ikke minst når det var tid for å kjøre sauer til sommerbeite.

Aktiv, er det første ordet moren kommer på for å beskrive sønnen som barn. Bernhard hadde alltid en ball mellom beina. Fra han var seks år, var faren trener for Bernhard og de andre guttene på det aldersbestemte laget til Lura. Bernhard begynte på midtbanen, men viste seg å være aller best i mål. Da han ble tenåring, ble det kretslagssamlinger.

Om vinteren spilte han håndball. Du vet hvordan det er i slike historier? Om stjernene som tidlig måtte ta et vanskelig valg fordi de var talenter i flere idretter. Man blir sittende og gruble over hvordan det ville vært om han hadde foretrukket den andre.

Dette kunne vært en slik historie.

Bernhard var en lovende håndballspiller. Han hadde høyden, overblikket og var kjapp i hodet. Han var ønsket av større klubber enn Sandnes da han tok valget.

15 år gammel meldte han overgang til Bryne. De hadde det beste laget. Han fikk snart gode venner der også. Moren husker at hun hadde kjelleren full av Bryne-spillere, de lå strødd på madrasser på gulvet, de sprang ut og inn mellom Bernhards barndomshjem og nærmeste fotballbane.

Som 16-åring ble han tatt opp i A-stallen, og nå gikk det fort. Snart kom innkallingene fra landslaget.

NÅR BERNHARD NYHEIM løper inn på banen i Ålesund, har han spilt tre kamper med det norske flagget på drakten sin.

I starten av sesongen spilte han to kamper fordi Eskeland var suspendert. Han holdt nullen i begge.

Men det få visste om Bernhard, var at han var så nervøs. Som om ikke dette var nok. Kvelden før hadde han fått vite at onkelen hadde mistet livet i en trafikkulykke på Hana. Han hadde fått et illebefinnende mens han kjørte.

Nå kastes keeperen til løvene.

Hver gang ballen er på motstanderens banehalvdel, kommer nervene tilbake, men når den kommer inn mot hans territorium, er det som om de forsvinner igjen. Han er høyt og lavt. Med det som beskrives som et tigersprang redder han ned et skudd i det 70. minutt.

Bernhard redder Bryne. De vinner 2–0.

– Bernhard var stor, sa Paul Oyuga etter kampen. – Han er en stor gutt.
– Han gjorde en kjempemessig innsats, sa lagets kaptein Kai-Ove Stokkeland.

Bernhard Nyheims utsikter er lyse.

Fremdeles har han ikke sluppet løs sine indre demoner.