Kina rasler med sitt mektigste våpen. Truer Vestens evne til å forsvare seg.

Kina har tatt i bruk et av sine kraftigste våpen. Det kan ramme Europa og USA hardt.

Spanske kampfly av typen Eurofighter Typhoon patruljerer over Litauen i 2023. Skroget på slike fly er avhengige av sterkt, lett titan – hovedsakelig levert fra Kina. Foto: Mindaugas Kulbis / AP

Vestlige forsvarsprodusenter trenger flere viktige mineraler og metaller fra Kina. Men landets leder Xi Jinping har strammet inn på eksporten.

Det skaper forsinkelser. Selskaper tvinges til å jakte på andre steder å kjøpe råvarene som er helt avgjørende for å lage alt fra granater og missiler til avanserte kampfly. Tysklands opprustning kan stanse opp, og amerikanske våpenprodusenter roper varsku.

Ifølge Wall Street Journal ble leveringer fra en produsent av deler til droner forsinket med opptil to måneder mens de lette etter leverandør utenfor Kina. Det gjaldt magneter laget av såkalt sjeldne jordarter (se fakta).

Hvorfor skjer dette nå?

Prisene går rett i taket

Noen materialer som forsvarsindustrien trenger, selges nå for over fem ganger mer enn før Kina innførte mineralrestriksjoner, ifølge avisen.

Grunnstoffet samarium trengs for at motoren i jagerfly skal tåle høye temperaturer. Nå selges stoffet for 60 ganger normal pris.

Samlet sett betyr de kinesiske restriksjonene at prisen for alle typer våpen og forsvarssystemer fyker i været.

Et vestlig selskap som leverer kinesiskproduserte magneter, forteller at de har fått godkjent import av magneter til sivile formål. Men søknader som gjelder forsvar eller luftfart, er blitt avvist eller forsinket.

Kinas mektigste våpen

I april i år økte president Donald Trump tollen på kinesiske varer til 145 prosent. Men det tok ikke lang tid før en avtale om 30 prosent var på plass.

Hva var skjedd?

Jo, Kina hadde spilt sitt sterkeste kort. Nemlig kontrollen med eksporten av kritisk viktige metaller – såkalt sjeldne jordarter. Kina strammet kraftig inn på eksporten av syv stoffer, i tillegg til kraftige permanentmagneterpermanentmagneterPermanentmagnet beholder sitt magnetfelt over tid, uten å trenge elektrisk strøm eller ekstern påvirkning..

Disse stoffene er blitt Kinas sterkeste våpen i handelskrigen med USA og Vesten. Grunnen er at resten av verden er helt avhengig av dem for teknologisk utvikling, avansert våpenproduksjon og det grønne skiftet. Og uten tilgang på slike stoffer står store deler av bilindustrien i fare for å måtte stenge.

Elektriske biler er helt avhengig av sjeldne jordmineraler til motor, batteri, elektronikk og sensorer. Foto: Carlos Osorio / Reuters

Men konflikten var ikke over med dette.

Lever fra hånd til munn

Allerede få uker senere klaget vestlige selskaper over at de ikke fikk rask nok tilgang på komponenter som er kritiske for produksjonen.

Vestlige selskaper måtte vente i ukevis mens kinesiske myndigheter gransket søknadene deres – bare for at de i noen tilfeller skal bli avvist. Og søknader om sjeldne jordarter, som brukes til å lage magneter, ble sjelden innvilget, meldte Wall Street Journal.

«Det er fra hånd til munn», sa Lisa Drake, visepresident hos bilprodusenten Ford. Mangelen på permanentmagneter tvang Ford til å «flytte rundt på ting» for å unngå fabrikkstans.

Avhengigheten av Kina er blitt tydelig. Men noe som skjedde for 14 år siden, viser at det ikke burde komme som noen overraskelse.

Det er nemlig ikke første gang Kina bruker markedsmakt som et pressmiddel.

Japan rammet i 2011

I 2011 kuttet Kina eksporten av sjeldne jordarter til Japan. Men vestlige land har gjort lite for finne nye leverandører eller øke egen produksjon. Det skriver Financial Times.

Forsvarsprodusenter som leverer til USA, trenger kinesiske mineraler til mikroelektronikk, dronemotorer, nattkikkerter, missilrettingssystemer og forsvarssatellitter.

Men det er ikke lett å finne alternative kilder til disse mineralene. Noen er så vanskelig å utvinne at de ikke kan produseres lønnsomt i Vesten. Og i vestlige land finnes det knapt gruver igjen som utvinner dem.

Tysk opprustning kan stanse

EU importerer 95 prosent av alle sine strategiske råmaterialerstrategiske råmaterialerNøkkelråvarer som moderne samfunn og forsvar er helt avhengige av, og som kan brukes som politiske og økonomiske maktmidler.. 90 prosent kommer fra land utenfor EU.

Selv prosesserer Tyskland nesten ingenting. Det står i skarp kontrast til Kina, som har kontroll med opp til 86 prosent av verdens prosessering av mineraler som er kritisk viktigemineraler som er kritisk viktigeMetaller som neodym, dysprosium, wolfram, titan, gallium og germanium. for forsvarsindustrien. Uten dem stanser produksjonen av alle topp moderne våpensystemer (se også fakta om sjeldne jordarter).

– Mangel på Kina-baserte materialer kan raskt sette stopp for våre industrielle forsvarsplaner, sier Jakob Kullik, forsker ved Chemnitz tekniske universitet, ifølge Politico.

Tyskland har planer om å bygge opp den sterkeste konvensjonelle hæren i Europa. Men det kan Kina sette en stopper for.

Vanessa Zobel fra Kristeligdemokratene (CDU) er medlem av Forbundsdagens økonomikomité. Hun mener at EU og Tyskland har gjort for lite.

– Vi har vært for selvtilfredse for lenge.

Rammer 80.000 våpendeler

Noen selskaper advarer nå om produksjonskutt dersom flere mineraler ikke blir tilgjengelige. Det skriver Wall Street Journal.

Nylig sa sjefen for den amerikanske våpenprodusenten Leonardo DRS at selskapet er nede på sitt «sikkerhetslager» av germaniumgermaniumGermanium er viktig i produksjon av sensorer og elektronikk i moderne kampfly, droner og luftfartssystemer..

Mer enn 80.000 deler som brukes i USAs våpensystemer, er laget med mineraler som nå er underlagt kinesiske eksportkontroller, skriver avisen.

Nesten alle forsyningskjedene for sentrale kritiske mineraler som Pentagon benytter, er avhengige av minst én kinesisk leverandør.