Kinesisk detalj får ekspertene til å lure: – Virker helt uvesentlig

Det var under helgens U20-VM i kappgang at friidrettssupportere verden rundt begynte å stille spørsmål.

For Yang Yutong vant tikilometeren, og seiersbildet som ble lagt ut av World Athletics, har skapt reaksjoner.

Både vinner Yutong og bronsevinner Ni Lihua hadde nemlig gjennomført løpet med teip på navlen.

NRKs friidrettsekspert Vebjørn Rodal reagerte på det samme, og har prøvd å undersøke hvorfor de gjør dette.

– Det virker som at de ønsker å beskytte navlen, fordi at det er et område med lite fett rundt. Det er en kinesisk teori om at det kan forhindre kramper, mageproblemer og kulde, sier Rodal.

Han mener at det er en beskyttelse og et forsøk på stabil temperaturregulering. Lignende teorier i kommentarfeltet peker også på det samme.

– De ønsker ikke at verken kulde eller ekstrem varme skal få inngang via navlen, forklarer eksperten.

– Ikke noe nytt

Kjersti Tysse Plätzer, som er en av tidenes beste norske kappgjengere, kjenner godt til grepet som kineserne har tatt i bruk.

– Det er ikke noe nytt, slår hun fast overfor NRK.

Etter at Plätzer la opp som aktiv tilbake i 2009, har hun kommentert OL for Discovery og NRK. Hun har lagt merke til detaljen hos kineserne i flere år.

– Alle gikk med det i Paris-OL da det var dårlig vær, og de har gjort det i VM også. Vi vet ikke om herrene går med det, for de går i singlet. Det er kun damene vi ser det på, forklarer 54-åringen.

Da hun tok OL-sølv i Beijing i 2008 brukte kinesiske Liu Hong, som ble nummer fire, teip over navlen.

– Tror du det kan ha en effekt, eller er det bare placebo?

– Det kan jeg ikke uttale meg om, men at de bruker noe som påvirker kjernemuskulaturen i kappgang er jo helt naturlig. Det er ekstremt mye vridning i det området gjennom en konkurranse, så det er ikke uten grunn, svarer Plätzer.

Avgjørende detaljer

For magen er et av de aller mest sårbare punktene for kappgjengerne på grunn av den enorme rotasjonen i kjernen.

Da blir alle detaljer avgjørende.

– Jeg har selv lett lenge for å finne ut hva jeg kan spise underveis, forklarer Plätzer.

Hun ble anbefalt å bruke gel, men det funket ikke. Plätzer drakk også sportsdrikk uten smak for å få i seg nok næring. Dersom det var med smak, fikk hun problemer med magen.

– Jeg har selv brukt veldig lang tid på hva som funker og hva som ikke funker.

Plätzer konkurrerte heller aldri med bar mage. Hun sverget til singlet, selv da det regnet, for å unngå problemer med magen.

– Kanskje var det bare én gang og overtro, men det var en konsekvens for meg, forteller den olympiske medaljøren.

Det viktigste er å finne ut hva som passer for hver enkelt kappgjenger, mener Plätzer.

– Jeg tenker det handler om å legge til rette for at du ikke får løpet ødelagt av noe som gjør at magen blir påvirket, spesielt i kappgang.

Norsk landslagslege

Ove Talsnes er medisinsk ansvarlig for det norske friidrettslandslaget. Han sier at teip-grepet trolig ikke har noen ren medisinsk effekt.

– Jeg har ikke kjennskap til at det å teipe navlen med teip skal ha noen innvirkning på når det gjelder forebygging av infeksjoner. Men vi ser jo med jevne mellomrom at det kommer en del sånne påfunn, sier Talsnes til NRK.

Han forklarer at landslaget noen ganger sjekker om slike grep kan ha medisinsk effekt, men understreker at det som regel kun kan ha en psykologisk effekt.

– Slike grep brukes overalt, også i Norge. Og det kan jo ha betydning, for vi vet hvor viktig det er å tro på det, og tillit til det opplegget du har, fortsetter han.

Talsnes sier likevel at vi etter all sannsynlighet ikke vil få se norske utøvere med teip på navlen med det første.

– Nei, det tror jeg nok ikke. Våre utøvere har en ganske vitenskapelig holdning til det. Men det kommer ting med jevne mellomrom som noen utøvere føler funker, uten at vi kan vise at det funker gjennom vitenskapen. Så selv om vitenskapen ikke kan bevise noe, så betyr det ikke at det ikke funker, sier Talsnes.

Tviler på hensikten

Rodal forklarer at det er helt vanlig at det dukker opp slike ting i friidretten.

– En periode skulle man ha kompresjonssokker, og plutselig så dukket det opp teip over alt. Ikke bare knyttet til skade, men at det skulle gi en reaksjon til musklene, forklarer han.

Eksperten påpeker at akkurat dette grepet er noe kineserne har drevet med i flere år.

– Hvis de støtter seg på en teori om at det kan ha en funksjon, så er det jo ikke noe som er vanskelig å gjennomføre, sier han.

Men han understreker at han har svært lite tro på effekten av det.

– Hvis det hadde vært mye å hente på det her og en vesentlig effekt å ta ut, så hadde det nok vært mer etablert blant flere allerede.

Han får støtte fra sin kommentatorkollega i NRK, Jann Post.

– For meg virker det helt uvesentlig med tanke på prestasjon, men nå er det en gang sånn i idrett at placeboeffekten er viktig, sier Post og fortsetter:

– Det du tror på og du føler er en fordel kan være så viktig mentalt at det gir litt likevel, men jeg tviler på at vi får se en hel idrettsverden med teip over navlen de neste ti årene.