Kjent for lange setninger uten punktum. I dag fikk han Nobelprisen i litteratur.

Akkurat nå

Utmerkelsen regnes som verdens mest prestisjetunge litteraturpris.

Den ungarske forfatteren László Krasznahorkai er tildelt Nobelprisen i litteratur for 2025. Foto: DyD Fotografos/Geisler-Fotopress

Saken oppdateres.

Ungarske László Krasznahorkai (71) er årets vinner av Nobelprisen i litteratur.

Han tildeles prisen «for sitt gripende og visjonære forfatterskap som, midt i apokalyptisk terror, bekrefter kunstens kraft». Det skriver juryen i sin begrunnelse.

– En stor dag for dem som er glad i kreativ litterær prosa, som er begeistret for romanen som kunstverk, sier Bernhard Mohr, som er redaktør for Krasznahorkais oversatte bøker på Cappelen Damm.

– Nå er vi mange som som står og jubler og skal snart åpne champagne, sier Mohr.

I fjor var det sørkoreanske Han Kang som vant. I 2023 var det norske Jon Fosse. Prisen kommer med 11 millioner svenske kroner. I tillegg er vinneren sikret kommersiell oppsving i salg av bøker.

– Ligner ikke på noe annet

Krasznahorkai, født i 1954 i småbyen Gyula nær grensen til Romania, fikk sitt gjennombrudd med romanen «Sátántangó» (1985). Ifølge Svenske Akademien ble dette «en litterær sensasjon i Ungarn» og forfatterens gjennombruddsverk.

Romanen skildrer en fattig gruppe innbyggere på et forlatt kollektivbruk på den ungarske landsbygda like før kommunismens fall. Boken ble senere filmatisert i samarbeid med regissøren Béla Tarr.

«László Krasznahorkais prosa holder et nivå de fleste forfattere bare kan drømme om», skriver Aftenposten-anmelder Preben Jordal om nobelprisvinneren i en anmeldelse i 2020. «For meg har det å lese den ungarske forfatteren László Krasznahorkai vært å bli minnet på hvorfor jeg ble så lidenskapelig opptatt av skjønnlitteratur da jeg var yngre», skriver Jordal.

Kari Kemény har oversatt én av Krasznahorkais bøker til norsk og Ove Lund har oversatt tre. Disse er utgitt av Cappelen Damm.

– Vi har hadde alle disse fire bøkene på lager til morgenen i dag, men alle disse er nå revet bort. Så vi trykker jo opp nye opplag med en gang, sier sier Bernhard Mohr, redaktør i Cappelen Damm.

Slyngende setninger uten punktum

I romaner som «War & War» (1999) og «Baron Wenckheim vender hjem» (2016) utviklet Krasznahorkai en flytende syntaks med lange, slyngende setninger uten punktum. Det er blitt hans kjennetegn.

– Han har skapt litteratur som ikke ligner på noe annet, og som som er preget av et veldig stort spenn, sier Mohr.

Ifølge Svenska Akademien er han «en stor episk forfatter i den sentraleuropeiske tradisjonen som strekker seg fra Kafka til Thomas Bernhard», men har også vendt blikket mot Østen i bøker inspirert av reiser til Kina og Japan.

Krasznahorkai var i Norge senest i 2019, da han var på scenen på Litteraturhuset i Norge. Da imponerte han redaktør Mohr og andre i Cappelen Damm.

– Han er en uhyre hyggelig og raus og fantastisk kunnskapsrik mann, forteller Mohr.

Mats Malm, den faste sekretæren i Svenska Akademien, annonserer prisvinneren. Her er han under kunngjøringen i 2023. Foto: Pontus Lundahl, AP/NTB

Få norske navn

Det spekuleres hvert år i hvem som får prisen. De siste årene har utmerkelsen vekslet mellom kvinnelige og mannlige vinnere.

Et knippe navn har gått igjen på oddsen de siste årene. Blant dem er australske Gerald Murnane, kinesiske Can Xue og meksikanske Cristina Rivera Garza.

Etter Jon Fosse vant prisen i 2023 og Dag Solstads død tidligere i år, er det kun to norske navn blant oddsfavorittene: Karl-Ove Knausgård og Carl Frode Tiller.