Kjøpt og betalt av retorikk

Argumentasjonen som ble brukt av Omdal fra talerstolen onsdag, var ikke annet enn en utvannet Høyre-argumentasjon, gjenfortalt med lite troverdighet. At en tidligere SP-politiker begrunner sitt valg om å legge ned en nærskole med «grammatikk», vitner bare om én ting: Han har større lojalitet til sine nye venner i koalisjonen, som tok ham inn i varmen, enn til politikken han ble valgt inn på gjennom Senterpartiet. Flertallet for å legge ned Rosseland skole har Høyre kjøpt og betalt gjennom retorikk.

Omdal peker på de andre viktige punktene i Senterpartiets program om innhold og kvalitet i skolen. Men det ser ut til at han har glemt det vesentlige: Uten en skole til stede, er det ikke noe innhold å diskutere heller.

Videre sier Omdal at det står «nifse ting» i planen om tomme pulter. Vel, det som er nifst med skolebehovsplanen, er at målet om å spare penger bortforklares med effektivisering og kvalitet. Det som virkelig er nifst, er tomme nærskoler og store sentraliserte barneskoler med utrygg skolevei.

Da Omdal forlot Senterpartiet etter såkalt intern uenighet, hevdet han gjentatte ganger at politikken han ble valgt inn for, står fast. Men den siste tiden har det vært påfallende stille fra den ellers taleføre Omdal. Det er fristende å spørre seg hva han anser som viktigere å få «gjennomslag» for sammen med koalisjonen. Det er åpenbart ikke å ta hele kommunen i bruk eller sikre nærhet til tjenester. Kanskje vi i neste budsjett igjen vil se en smilende Omdal foran en skolehage i sentrum?

I en tid hvor Senterpartiet gikk ut av regjering fordi vi ikke kunne gå på akkord med våre grunnleggende politiske verdier, er det både påfallende og ekstremt skuffende å se at en tidligere SP-politiker har sikret Høyre flertall for å legge ned nærskolen på Rosseland.

Når Vidar Udjus i sin kommentar skriver «hvis SP hadde stått samlet, kunne det ha sikret flertall for å bevare Rosseland skole.», kan ikke det leses på en annen måte enn en erkjennelse av at Omdal ikke har handlet i tråd med Senterpartiets politikk. Vel, det var ikke SP som kastet ut Omdal. Det var han selv som valgte å gå. Og nå har vi fått den endelige fasiten: Hans plass i koalisjonen er viktigere enn politikken, til tross for at koalisjonen ikke engang sto samlet i denne saken. Omdal velger å vise lojalitet til sine nye venner og forsvarer det hele med grammatikk. «Grønt» viser sine kort og innrømmer å være kjøpt og betalt, av intet mindre enn posisjoner og retorikk.

Prisen er det barna som må betale, de som ikke engang har stemmerett. En trist dag for nærmiljøet på Rosseland, men en enda tristere dag for lokaldemokratiet i Kristiansand kommune.