Kjør gjerne debatt om kvotering, dere unge kvinner. Men skaff deg en utdanning og jobb mens vi snakker.

Vi har erfart at rettigheter aldri, aldri skal tas for gitt, det være seg innenfor likestilling, demokrati eller noe annet, skriver Anne Holt. Foto: Signe Dons

Jeg har sett ganske mange av disse som ble hjemme hos barna og var husmor på heltid i årevis og til slutt ble skilt. Halvparten blir jo det.

Disse nye, unge anti-feministene har i alle fall rett i én ting: Vi som er født noen årtier før dem, vet mindre enn dem om hvordan det er å være ung i 2025.

Det vi likevel skal ha, vi gamlisene, er at vi har vært ute noen vinternetter før. Vi har erfart at rettigheter aldri, aldri skal tas for gitt, det være seg innenfor likestilling, demokrati eller noe annet. Kanskje det er derfor noen blir så oppbrakt over å bli utfordret.

Men om vi puster med magen og ser på hva de egentlig vil, disse unge kvinnene, ser vi en langt mer broket forsamling enn hva det kan fortone seg som ved første øyekast.

Det groveste skillet er det mellom holdningene til likestillingspolitiske virkemidler på den ene siden og kjønnspolitiske verdidebatter på den andre. Med andre ord: Å diskutere om kvotering fortsatt er nødvendig eller ikke, kan være interessant. Likeså er det mange gode argumenter på begge sider av foreldrepermisjonsfordelingsfronten.

Personlig tror jeg at det ville være feil å fjerne muligheten for kvotering og feil å la foreldre fritt fordele hele permisjonen. På dette feltet er det likevel god grunn til å akseptere utfordringene som nå kommer – og ta debatten. Mitt håp er at en slik runde vil lokke mange unge menn frem i offentligheten. Å frata dem en lovfestet rett til fulltidssamvær med egne babyer, for eksempel, ville opplagt være et tilbakeslag for dem. Et ran, vil jeg nesten si. Men dem om det!

Når det gjelder den andre siden, derimot, de som påpeker biologiske forskjeller som menstruasjonssyklus (!) til støtte for at likestillingspolitikken er gått for langt (?!) og samtidig opphøyer «husmoryrket» ikke bare som likeverdig inntektsgivende arbeid, men som noe bortimot hellig, er jeg langt mer betenkt.

For meg er det spesielt ubegripelig at unge menn kan finne slike idealer attråverdige. De er nemlig grovt mannsdiskriminerende. De påfører menn en gammeldags eneforsørgerbyrde som må ha vært tung å bære den gang de hadde den. I vår tid vil den normalt være enda tyngre. Den vil nødvendigvis også skape større avstand mellom far og barn (han må jobbe mer, og mor har hovedansvaret for ungene, hvilket definitivt er et stort privilegium).

Denne opphøyingen av morskapet på bekostning av farskapet har vært en gjenganger i forskjellige debatter opp gjennom historien, og det er forstemmende at den ikke for lengst er gravlagt. Begge foreldre er (normalt) viktige for barn, basta. Menn kan være like gode eller dårlige omsorgspersoner som kvinner, basta.

Og når jeg ser disse unge kvinnene stå der, på Debatten, til overmål med husmorforkle på, tenker jeg i mitt stille sinn at her, her har jeg i alle fall en fordel av min høye alder. For jeg har sett dem. Ganske mange av dem har jeg sett fra jeg ble voksen på 1970-tallet, disse som ble hjemme hos barna og var husmor på heltid i årevis og til slutt ble skilt. Halvparten blir jo det.

Jeg har sett dem der, nesten på bar bakke, gjerne med et nokså nedverdigende «hustrubidrag» fra eksen og null oppsparte midler. Jeg har sett dem spinke og spare, sett dem forsøke å ta seg en utdanning eller oppdatering av denne i godt voksen alder, på kveldstid. Jeg har sett dem bli forbigått av andre med erfaring og ansiennitet. Jeg har også sett dem bli pensjonister. Med lite penger da også.

De fikk et helt annet liv enn de drømte om. Og hadde kunnet få.

Kjærlighet og ekteskap tuftes best uten forbehold og reservasjoner. Men én garanti må både kvinner og menn ta med seg inn i familielivet, helt sikkert og uansett: den økonomiske evnen til å ta vare på seg selv og sine barn.

Den blir fort borte i rosa drømmer om å stå med kjøkkenforkle på. Attpåtil med rysjer.

Men kvotering og foreldrepermisjonens fordeling? Kjør gjerne debatt for min del, dere unge kvinner som vil det.

Så lenge du skaffer deg en utdanning og jobb mens vi snakker. Ikke for oss gamlisers skyd, men for din egen.

Teksten er først publisert på Anne Holts Facebook-side.