Klimaendringene truer OL-maskotene

7 hours ago 1

Mens OL-maskotene Tina og Milo smiler fra butikkhyller over hele Italia, kjemper de virkelige røyskattene for å overleve i snøfattige fjell.

KJENTE FJES: Årets OL-maskoter, røyskattene Tina og Milo, har fått mye oppmerksomhet i løpet av årets OL. Foto: Luca Bruno/AP/NTB

Publisert 19.02.2026 21:25 Sist oppdatert 33 minutter siden

Maskotene for OL i Milano–Cortina 2026, røyskattene Tina og Milo, deles ut som bamser til utøverne under medaljeseremoniene og pryder samtidig plakater, krus og T-skjorter over hele Italia.

Samtidig er situasjonen er langt mindre idyllisk for de virkelige røyskattene i de italienske fjellene.

Hvem er maskotene Tina og Milo?

Navnet «Tina» og «Milo» er inspirert av vertsbyene: Tina for Cortina d’Ampezzo og Milo for Milano.

Ifølge den offisielle nettsiden til vinter-OL er Tina den offisielle maskoten for de olympiske vinterlekene, mens Milo er maskoten for de paralympiske vinterlekene.

– Milo ble født uten én pote, men takket være sin kreativitet og sterke vilje lærte han å bruke halen sin og gjøre forskjellen sin til en styrke, står det på nettsiden til vinter-OL.

De to maskotene er søsken, og har sammen vokst opp i de italienske alpene.

– Naturlig nysgjerrige elsker de sport og friluftsliv, men de vil også ha det gøy. De representerer den moderne, livlige og dynamiske italienske ånden, heter det på nettsiden.

Risikerer å forsvinne fra fjellområder

Kombinasjonen av snødekte alper og røyskattens hvite vinterpels har historisk sett kamuflert den fra rovdyr som hauker, ugler og rever.

Nå smelter snødekket som har fungert som skjulested sakte bort på grunn av klimaendringer, skriver NTB.

Marco Granada er doktorgradsstudent ved Universitetet i Torino og Italias eneste røyskattforsker.

– Røyskatten står overfor et problem når den er helt hvit i en verden som burde være hvit, men som ikke lenger er det, sier Granada til nyhetsbyrået AFP.

– Dårlige vintre skaper ikke bare utfordringer for vintersporten

Eivind Flittie Kleiven, forsker ved Norsk institutt for naturforsking, forteller at røyskatten, og andre dyr med vinterpels, blir hardt rammet av klimaendringene også i Norge.

– Både i Norge og i Alpene blir snøsesongen stadig kortere, selv om utviklingen har gått enda raskere der enn her. Dette skaper store utfordringer for arter som skifter farge med årstidene, som rype, hare og røyskatt.

Mildvær om vinteren fører ofte til hard og isete snø, ifølge Kleiven.

Ikke bare blir røyskatten veldig synlig på bar mark, men smågnagere som lemen og mus er avhengige av et luftig snødekke for å bevege seg og finne mat.

– Bestandsdynamikken hos arter som er tilpasset lange vinter er i endring. Dårlige vintre skaper kanskje utfordringer for vintersporten, men mest av alt utfordrer den dyrene som lever i fjellet, sier Kleiven.

Hvordan vet dyrene når de skal skifte til vinterpels?

Eivind Flittie Kleiven, forsker ved Norsk institutt for naturforsking, forteller at dyrene bytter draktfarge på bestemte tidspunkter, styrt av lysmengden.

– Det er lengden på dagen som avgjør når pelsskiftet på høsten starter. Prosessen starter lenge før snøen legger seg, så dyrene kan ikke vente til bakken er hvit før de endrer farge.

Kleiven forteller at dette gjør det vanskelig for dyrene å tilpasse seg raskt dersom snøsesongen endres, og det gjelder særlig for arter som røyskatt.

Vil styrke forsking

Hver høst går røyskattforskeren Marco Granada tur i de italienske Alpene for å plassere ut spesielle kamerafeller som analyserer røyskattens bevegelsesmønstre.

Da han fikk vite at røyskattene skulle være OL-maskoter, sendte han en oppfordring til arrangørene om å bidra til å finansiere forskningen.

Nylig kom avslaget, ifølge NTB.

Røyskatten er lite overvåket her i Norge.

For å få bedre kunnskap er det nå etablert et nasjonalt overvåkingsprogram i norske fjellområder basert på kamerafeller. Kamerafellene er egentlig ment for mus og lemen, men de fungerer også godt for røyskatt, ifølge Kleiven.

– Over tid vil dette gi bedre data om bestandssvingninger, atferd og variasjon i tidspunkt for pelsskifte. Det vil fortelle oss mer om hvor hardt klimaendringene rammer arten.

Kleiven peker på to ting som er avgjørende for å bevare røyskatten, og andre dyr med fargeskifte. – Skal man sikre framtiden for disse artene i fjellet, handler det i stor grad om å begrense klimaendringene og samtidig styrke kunnskapsgrunnlaget gjennom langsiktig forskning og overvåking.

Read Entire Article