Kommentarfeltene i norske medier er blitt manneklubber for indignerte besserwissere

DEBATT: Kommentarfeltene i norske medier er blitt manneklubber for indignerte besserwissere. Når kvinner og yngre stemmer trekker seg unna, mister vi ikke bare mangfold – vi mister selve poenget med offentlig debatt.

Gir et kommentarfelt dominert av en liten gruppe indignerte herremenn egentlig redaksjonell verdi? Foto: Shutterstock

Tenk deg at du en dag går ned til torget i byen – og det bare er godt voksne, indignerte menn der. Ikke én eneste kvinne. Ville du da tenkt: «Ja, slik bør offentligheten se ut»?

Slik ser det nemlig ofte ut i kommentarfeltene. Der dominerer én gruppe: godt voksne menn. Som meg selv. Et fast panel av indignerte herremenn med forutsigbar harme og bastante meninger. Evnen til å vite svaret på alt er – om ikke annet – imponerende.

Hvor er kvinnene?

Det er selvsagt deres fulle rett å ytre seg. Men når de samme stemmene får dominere debatten, mister offentligheten noe viktig. Kommentarfeltene skal være et rom for bred samtale – ikke et ekkokammer for én gruppe, og slett ikke et raveparty for utagerende mansplaining.

Når kvinner – særlig yngre kvinner – vegrer seg for å delta, er det ikke fordi de har mindre å si. Tvert imot. Mange orker bare ikke å delta i en debatt preget av belærende, tidvis nedlatende tone. Det er lite plass til nysgjerrighet, og mye plass til hersketeknikker og såkalte «faktaforklaringer».

Dette handler ikke bare om tone. Det handler om demokratisk representasjon. Når halve befolkningen sjelden ytrer seg i åpne forum, skapes det skjevheter i hva som blir diskutert – og hvordan.

Og det er faktisk et problem for en avis som ønsker å være en relevant samfunnsaktør.

Når kommentarfelt stenges

I noen sakstyper unnlater Aftenbladet å åpne kommentarfelt. Alle vet hva som skjer under artikler om Pride eller innvandring. Det blir stygt. Mange vet det. Redaksjonen vet det. Derfor stenger de.

Men stengte kommentarfelt er ikke en løsning. Det er en siste utvei.

Jeg spurte Stavanger Aftenblad hva de tenker om situasjonen. Svaret jeg fikk, var:
«At det er godt voksne menn som dominerer (og ofte ødelegger) debattfeltene, er en godt kjent sannhet. Selvfølgelig hadde det vært bra med en mye bedre fordeling. Vi gjør stadig vårt for å få nye og flere stemmer inn i samfunnsdebattene, men det er ikke enkelt.»

«Vi gjør stadig vårt ...?» Beklager, men det høres ikke ut som nok.

Hva kan gjøres?

Jeg tror Aftenbladet må ta mer bevisste grep for å få bredere representasjon. Nei, det er ikke enkelt. Men det betyr ikke at man kan la være.

Kanskje kan avisen teste ut nye debattformer – som modererte samtalefelt, lukkede kommentarpaneler med inviterte stemmer, eller systematisk rekruttering av kvinnelige skribenter og debattanter. Kanskje kan redaksjonen i større grad følge opp og synliggjøre gode kommentarer – ikke bare de høylytte.

Hva er egentlig verdien?

Et offentlig torg – for alle

Ja, åpne kommentarfelt kan øke engasjement og tid brukt på nettsiden. Men det er neppe en stor inntektskilde. Tvert imot: Kommentarfelt krever ressurser, enten i form av moderatorer eller AI-verktøy. Derfor handler dette i stor grad om redaksjonell verdi.

Men da må vi tørre å stille spørsmålet:

Gir et kommentarfelt dominert av en liten gruppe indignerte herremenn egentlig redaksjonell verdi?

Til slutt: Vi må alle ta et ansvar. Kvinner må delta mer. Menn må lytte mer – uten å dominere.

Kommentarspaltene skal ikke være en lukket manneklubb. De skal være det digitale torget i byen – og torget skal preges av mangfold. Der møtes vi ikke bare for å bli hørt, men for å forstå. For å utveksle. For å bygge noe sammen.

Hvis vi ikke får til det, er det kanskje bedre å stenge hele feltet.