1 month ago
21
Veggene i kjellerleiligheten vibrerer.
Noor Abu Hassira og hennes tre døtre ligger under en madrass og kan knapt se ut gjennom det lille vinduet høyt oppe på veggen.
Her ligger de og lytter til lyden av summende droner og kraftige smell. De israelske styrkene nærmer seg.
Abu Hassira har ikke noe valg. Hun blir værende i Gaza by til tross for israelske evakueringsordre.
Skadet og fattig
Trebarnsmoren har alvorlige skader i beina etter et luftangrep som ødela hjemmet deres tidlig i krigen.
Hun har heller ikke penger til å få hjelp til å komme seg sørover eller skaffe seg et telt å bo i. Hun anslår at det ville kostet henne 2000 dollar. Det tilsvarer cirka 20.000 norske kroner.
De fleste i Gaza by har blitt fordrevet flere ganger i løpet av den 23 måneder lange krigen.
På grunn av skadene har Abu Hassira stort sett ligget i sengen. Hun har likevel måttet flytte på seg elleve ganger inne i byen for å unngå angrep.
Mannen hennes sitter i israelsk fengsel, og hun og døtrene – Jouri, Maria og Maha – er blant hundretusener som fortsatt er igjen i Gaza by.
– Venter på å dø
– Det føles som om vi bare venter på å dø. Jeg bryr meg ikke så mye lenger, skriver Abu Hassira i en tekstmelding til nyhetsbyrået AP.
Skulle familien klare å komme seg sørover, er ikke problemene over.
– Jeg er redd for å bo alene i telt med døtrene mine. Jeg er redd vi drukner om vinteren. Jeg er redd insekter. Hvordan skal vi få vann? spør hun.
Åtte måneder før krigen flyttet familien inn i en leilighet i Gaza by. Noor jobbet som laboratorietekniker. Mannen, Raed, var journalist for en mediekanal som israelske myndigheter mener har koblinger til Hamas.
Israel sier målet er å knuse Hamas fullstendig og få hjem de gislene som ble tatt i angrepet som startet krigen.
Abu Hassira understreker at mannen ikke var medlem av den væpnede gruppen.
Den eldste datteren, Jouri, gikk på skolen. Maria skulle akkurat begynne i barnehage. Maha var baby.
– Vi jobbet og sparte i ti år for å få et fint hjem, drømmehjemmet vårt. Nå er det borte, sier hun.
Etter det Hamas-ledede angrep mot Israel 7. oktober 2023, der 1200 mennesker ble drept og 251 tatt til fange, svarte Israel med kraftige luftangrep og etter hvert bakkekrig.
Lå fast i ruinene
I desember ble leiegården til familien truffet. En betongsøyle raste sammen og Abu Hassira ble liggende fast under rasmassene.
Skulder, rygg og bein ble knust og hun havnet i koma. Døtrene ble også begravd i ruinene, men alle overlevde.
Abu Hassira våknet på Shifa-sykehuset. Datteren Maria lå ved siden av henne med en bruddskade i hodet.
Sykehuset var fullt av fordrevne palestinere, og en jevn strøm av skadede kom til.
Ektemannen sendte de to andre jentene til en onkel slik at han kunne ta seg av mor og datter på sykehuset.
– Han byttet bleier og klær på oss, sier Abu Hassira.
– Jeg lå på ryggen i tre måneder, og han tok seg av meg, gredde håret mitt og vasket meg, forteller hun.
Israelske styrker anklaget Hamas for å skjule seg på sykehuset, og i mars 2024 raidet israelske styrker sykehuset på ny og pågrep mange menn.
Blant dem var mannen til Abu Hassira.
– Hun har aldri sagt «pappa»
Han sitter fremdeles i israelsk fangenskap. Ingen vet hvor han er eller hva hans rettslige status er. Familien har ikke hørt noe fra ham, men han er trolig i live.
Den palestinske rettshjelpsorganisasjonen Addameer sier en advokat besøkte ham i et israelsk fengsel i november i fjor.
– Maha var litt over ett år da de tok faren. Hun har aldri sagt ordet pappa, sier Abu Hassira.
Abu Hassira måtte flykte fra sykehuset da israelske soldater raidet sykehuset. Hun fikk ikke tatt med seg rullestolen eller klærne sine. Det neste året bodde hun hos familiemedlemmer rundt om i byen.
– Det verste er å bo hos andre, særlig med små barn, og alt er dyrt. Jeg hadde ingen klær eller eiendeler, så jeg måtte bruke deres, sier hun.
Underernæring
Høsten 2024 stengte Israel av nordlige Gaza, inkludert Gaza by. Den eldste datteren, Jouri, ble underernært og syk.
– Jeg følte meg svak, ensom og hjelpeløs, sier Abu Hassira.
– Jeg var redd døtrene mine skulle dø og at jeg ikke kunne gjøre noe for dem.
En nabo tok Jouri med til en klinikk for underernærte barn, og der begynte hun å få det bedre.
I januar 2025 kom en lenge ønsket våpenhvile som ga håp om at krigen kunne roe seg. Hundretusener returnerte til Gaza by. Abu Hassiras storfamilie ble gjenforent, og Israel tillot mer humanitær hjelp inn.
Men optimismen skulle bare vare noen uker. I mars brøt Israel våpenhvilen og startet nye luftangrep.
Nå ble all import av mat, medisiner og andre varer stanset. Blokaden var total i to og en halv måned, og resulterte i hungersnøden som ble erklært i august.
Priser har skutt i været
I Gaza by mangler mange familier mat. Prisene er ti ganger høyere enn før krigen.
Abu Hassira har sett flyvebladene som beordrer evakuering. De fleste naboene hennes har dratt.
Men selv kan hun knapt gå og en tur sørover med lastebil vil koste henne og familien 900 dollar (9000 kroner). Et telt koster rundt 1100 dollar – altså hele 11.000 kroner, og hun vet heller ikke hvor hun skulle satt det opp.
Den såkalte humanitære sonen som er etablert består stort sett av overfylte leirer og ødelagte bygninger.
Abu Hassira foretrekker å bli i kjellerleiligheten. Hun kan verken lage mat eller vaske seg. Hun trenger også hjelp til å gå på do. Dagene går med til å sitte i en stol eller ligge.
– Jeg skulle ønske døtrene mine og jeg døde sammen før vi blir tvunget til å dra, sier hun.
– Vi er utslitte.
English (US) ·