Kongen er familiens egen domstol

3. februar inntar Marius Borg Høiby tiltalebenken i Oslo tinghus. Hadde det gjeldt et av halvsøsknene hans, ville det ikke nødvendigvis blitt noen rettssak. En bestemmelse fra det dansk-norske eneveldet gjør kongen selv til dommer over prinser og prinsesser.

Marius Borg Høiby (t.v.), kong Harald og Durek Verrett under regjeringens festarrangement i forbindelse med prinsesse Ingrid Alexandras myndighetsdag i 2022. Foto: Lise Åserud / NTB

«Asker-mann slapp forelegg», het det i en overskrift om en trafikkforseelse i Asker og Bærums Budstikke en junidag i 1989. Notisen var helt anonymisert:

«En 52 år gammel Asker-mann, bosatt på Skaugum, ble mandag stoppet i en fartskontroll ved Hamar etter å ha kjørt i 71 km/t i 60-sonen på E 6. Vedkommende ble tatt i en ordinær kontroll. Asker-mannen kjørte selv sin kjappe C-registrerte mørkeblå BMW 750. Mannen var på vei til Lillehammer[,] der han skulle delta i et møte i OLs organisasjonskomité. Han ble ikke ilagt forelegget på 1200 kroner da politiet mente mannen var beskyttet mot straffeforfølging i Grunnloven. – Det naturlige ville vært at mannen hadde vedtatt forelegget, sier professor dr. juris Carl August Fleischer til A-pressen. Han mener at Grunnloven i slike tilfeller kun beskytter Asker-mannens far[,] som er bosatt i Oslo.»