Kontrollerer mobiltelefoner på Gaza under tale – flere forlot FN-salen i protest

Akkurat nå

ISTANBUL/OSLO: Snart kan en avtale komme på plass, sa Trump denne uken. Det er bare en utfordring med de ordene.

Den siste tiden har en slags diplomatisk tsunami svøpt over Israel. En rekke land, blant annet Storbritannia og Frankrike, har anerkjent Palestina som stat. Stadig flere tar til orde for hardere sanksjoner.

Denne uken har verdensledere talt i FN en etter en, med Gaza høyt på agendaen. Torsdag var det Mahmoud Abbas sin tur, presidenten for den Den palestinske selvstyremyndigheten.

Han fordømte Israels krigføring i Gaza. Samtidig fordømte han Hamas og sa at gruppen ikke skal ha noen rolle på Gaza når krigen er over.

Fredag ettermiddag norsk tid er det Israels statsminister Benjamin Netanyahus tur til å tale. Stor spenning er knyttet til hva han kommer til å si. Men mannen som sitter på de egentlige kortene til å stanse krigen, har allerede sagt sitt.

Idet Netanyahu taler på generalforsamlingen, forlater flere titalls FN-delegater forsamlingssalen. Flere andre applauderer dem som går i protest mot statsministeren.

Forsamlingens leder sier gjenntatte ganger: «Orden i salen, vær så snill», og slår med klubben.

Det samme skjedde da Netanyahu talte under fjorårets generalforsamling.

Det var tomt på mange av plassene under talen til Netanyahu. Foto: Stefan Jeremiah / AP / NTB

Direktesendes i Gaza

I en pressemelding fra Israels statlige informasjonskontor heter det at Israel har tatt kontroll over telefoner i Gaza, slik at de kan strømme Netanyahus tale direkte til befolkningen. IDF skal ha tatt kontroll over telefonene, ifølge pressemeldingen.

Fra talerstolen i FNs generalforsamling bekrefter statsminister Netanyahu at IDF strømmer talen via mobiltelefoner. Han henvender seg så til de israelske gislene på Gaza:

– Vi har ikke glemt dere, sier han på hebraisk.

Han sier også at Israel ikke vil hvile før alle gislene er brakt hjem. Netanyahu henvender seg så til Hamas:

– Legg ned våpnene, og frigjør gislene nå, sier han.

Nær «en slags avtale» - igjen

Nesten to år etter at krigen startet, er mange palestinere og israelere enige om en ting:

Krigen må stanses. USAs president har mang en gang sagt at han er mannen som skal få det til å skje. Tilbake i sommeren 2024, mens Donald Trump drev valgkamp, lovte han å ende krigen i Gaza, raskt.

Dager før han ble innsatt som president, inngikk Israel og Hamas våpenhvile. Men det tok ikke lang tid før Israel brøt den. Det fikk ingen konsekvenser. USAs støtte var og er like sterk som den alltid har vært. Noe av det første Trump gjorde som president var å fjerne sanksjoner mot israelske bosettere. Så la han frem planen om at USA skal ta over Gaza og bygge et Midtøstens riviera.

Men først må krigen ende. Opptakten til en slutt er en ny våpenhvile. Og denne uken sa Trump at en de er nær «en slags avtale» i Gaza. Det er ikke første gang han bruker de ordene.

Donald Trump talte for generalforsamlingen i FN denne uken. Foto: Angelina Katsanis / AP / NTB

Neste uke, tre uker, nært

Etter at den forrige våpenhvilen brast i mars, har Trump gitt flere positive signaler til at en ny avtale er på vei. Men hva har egentlig skjedd?

• Tilbake i mai sa Trump at partene i krigen var «veldig nær en avtale om Gaza».

Samme måned begynte det amerikansk-israelske selskapet GHF å dele ut mat. Over tusen mennesker er blitt skutt under utdelingene, flertallet av israelske styrker, ifølge FN.

• I juni sa Trump at en våpenhvile kan nås «innen neste uke». Han sa at han trodde en avtale var nær.

Samme måned fortsatte Israels blokade av alt som slipper inn til Gaza at mat og nødhjelp. Mangelen på bensin ble kritisk, ambulanser slet med å hente sårede.

• I juli sa Trump igjen at «jeg tror vi har en sjanse denne uken eller neste uke. Men det er ikke sikkert».

Samme måned ble over 1200 mennesker ble drept, og over 5000 ble såret i israelske angrep, ifølge lokale myndigheter på Gaza.

• I august spådde Trump at «innen de neste to til tre ukene kommer du til å ha en ganske god, avgjørende slutt». Han ble spurt om hva han tenker om situasjonen i Gaza, og sa at det er en grusom ting som skjer der, og at folk er sultne.

Samme måned erklærte FN offisielt at det er hungersnød i deler av Gaza, og la skylden på at Israel systematisk hindrer at bistand slipper inn. Israel sa at de første stegene var i gang med en militæroffensiv som skal ta full kontroll over Gaza by.

16. september invaderte israelske styrker Gaza by. Uken etter, torsdag denne uken, snakket Trump igjen om Gaza. Nok en gang sa han at «vi er nær å få en slags avtale». Få timer senere meldte amerikanske medier at Trumps administrasjon jobber med hindre at Israel blir utestengt fra VM i fotball i 2026.

Kort oppsummert har Trump siden mai sagt fire ganger at en avtale er nær, mens realiteten er et krigen bare har blitt verre.

Men løftene han kom med denne uken, kan tyde på at noe er i ferd med å endre seg.

Planen Trump la frem denne uken for å stanse krigen, skiller seg markant fra hans tidligere forslag. Han la frem en plan med 21 steg som skal få slutt på krigen.