Krever strengere straffer for etterretningsforsøk

– Russisk etterretning har endret arbeidsform fra klassisk spionasje med innhenting av informasjon, og til aksjoner som kan ligge rett under terskelen for krigshandlinger, sier Bård Ludvig Thorheim til VG.

Han er stortingsrepresentant for Høyre med bakgrunn i Forsvaret og UD.

– Andre land fanger dette bedre opp enn det norsk lov gjør, sier Thorheim.

Han viser til en ny lovbestemmelse i Storbritannia som rammer langt videre enn den norske: Der er samarbeid med fremmed etterretning straffbart hvis man har forstått at det skal tjene en annen stat.

– Hverken lovverket eller politiet er tilstrekkelig rustet eller tilpasset for det nye trusselbildet, sier Peter Frølich (H), juristen som leder Stortingets kontrollkomite.

De to Høyre-representantene mener at Norge er spesielt sårbart, som nabostat til Russland, med stor energieksport, og med havner åpne for russiske fartøyer.

Illegalisten

Et eksempel de bruker, er saken mot den russiske GRU-agenten Mikhail Mikusjin, som var gjesteforsker i Tromsø under dekke av å være brasiliansk statsborger, med navnet Jose Assis Giammaria.

Han ble pågrepet i oktober 2022 og først siktet for ulovlig etterretningsvirksomhet til fordel for Russland, etter straffelovens paragraf 121 som har en strafferamme på inntil tre års fengsel.

Mikhail Mikusjin ble pågrepet av politiet i Tromsø i 2022, og utvist i en spion-utveksling med Russland i fjor.

Vanskelig å bevise

I fjor hadde både PST og statsadvokat Frederik G. Ranke innstilt overfor Riksadvokaten at Mikusjin skulle tiltales for forsøk på overtredelse av straffelovens paragraf 122, som har en strafferamme på inntil ti års fengsel.

Mikusjin ble i stedet utvist fra Norge til Russland og var del av en større vestlig spion-utveksling med Russland. Hans straffbare forhold i Norge ble deretter henlagt.

– Han var russisk etterretningsagent i Norge med falsk identitet, men det er uklart i hvor stor grad han rakk å skade rikets sikkerhet. Og det er vanskelig å bevise, sier Thorheim.

Fordi Mikusjin ble sendt ut av landet, er det fortsatt uavklart hva slags straffenivå hans fordekte aktivitet i Norge ville utløse.

– Det bør være tilstrekkelig for å nå terskelen for straff, at man har et skjult oppdrag for en utenlandsk etterretningstjeneste, som Norge ikke har et sikkerhetssamarbeid med, sier Bård Ludvig Thorheim.

Høyre ønsker derfor å øke strafferammen kraftig for ulovlig etterretning, til fem år for den laveste terskelen og så 15 års fengsel for grov etterretningsvirksomhet.

Les også: Nytt omstridt PST-oppdrag: Kan straffe utenlandsk påvirkning

Sabotasje

I fjor fikk PST hjemmel til å etterforske påvirkning på vegne av utenlandsk etterretning, som også ble straffbart.

Men de to Høyre-representantene etterlyser en egen straffebetemmelse for sabotasjeforsøk fra utenlandsk etterretning. I Storbritannia kan det nå straffes med livsvarlig fengsel.

De viser til sikkerhetstjenetenes trusselvurderinger som sier at land som Russland og Iran har leid inn andre til å utføre sabotasje. Og at det har skjedd i Sverige og Danmark med angrep på israelske ambasssader.

– Til prisen av en håndgranat og noen tusenlapper til en ung kriminell, kan de påføre våre samfunn store skader, sier Frølich.

– Nedbemannet

De to hevder også at politidistriktene har for lav bemanning til å følge opp meldinger om såkalte sikkerhetstruende hendelser.

– Politiet i Nordland har loggført 650 sikkerhetstruende hendelser siden krigen i Ukraina startet i 2022. Men politiet er nedbemannet og ute av stand til å følge opp rapporterte hendelser ut over de mest alvorlige, sier Thorheim.

– Politiet får beskjed om å prioritere slike hendelser, men de mangler ressursene. Den bemanningskrisen i politiet skal vi snu fra dag en om vi får overta regjeringsmakten etter valget, sier Frølich.

Sikkerhetssituasjonen har endret seg vesentlig de siste årene, sier statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet Gunn Karin Gjul (Ap). Hun viser til at regjeringen har satt i gang et arbeid med å utrede behov for endringer i straffeloven og politiloven.

– Justis- og beredskapsdepartementet vil blant annet se på hvilke utfordringer som gjør seg gjeldende med dagens bestemmelser om etterretningsvirksomhet mot statshemmeligheter og annen ulovlig etterretningsvirksomhet.

Hun viser også til at regjeringen har sørget for at PST nå får hjemler til å behandle åpent tilgjengelig informasjon for etterretningsformål. Disse trer i kraft 1. juli.

– At PST kan behandle åpent tilgjengelig informasjon er avgjørende for å kunne utarbeide analyser og etterretningsvurderinger om forhold i Norge som kan true nasjonale sikkerhetsinteresser, og vil styrke PSTs arbeid som vår innenlands etterretningstjeneste, sier Gjul.

På Høyres kritikk om politibemanning viser statssekretæren til at regjeringen har styrket politietaten med 5400 millioner kroner siden 2021.

– Det er om lag 300 flere årsverk i politiet og PST nå enn da vi overtok regjeringskontorene i 2021. Det bidrar til at politiet er i stand til å trygge hverdagen til folk i hele landet. Det er Politidirektoratet som fordeler midlene mellom politidistriktene, og vi har tillit til at de gjør gode og riktige prioriteringer.