- Venstres Abid Raja, AUF-leder Gaute Skjærvø og Norsk PEN reagerer kraftig på at norsk politi bisto Tyrkia i en sak mot Rødt-representant Seher Aydar.
- Riksadvokaten varsler en gjennomgang av rutinene etter kritikk.
- Justisdepartementet sier de svarer Stortinget først, før de kommenterer saken.
– For det første ble jeg ganske sjokkert over at en norsk stortingsrepresentant på den måten blir pliktinnkalt til å møte til avhør, selv om vedkommende sier at hun ikke ønsker det.
Det sier Venstres stortingsrepresentant Abid Raja etter å ha lest VGs sak om stortingskollega Seher Aydar.
sier Raja etter at Aydar ble innkalt til avhør for å ha kritisert Tyrkia.
Aydar, som er kurder født og oppvokst i Tyrkia, ble innkalt til avhør etter at tyrkiske myndigheter ba norsk politi om bistand i en straffesak mot henne.
Hun er siktet i Tyrkia for «å lage propaganda for en terrororganisasjon».
De to Facebook-innleggene som ligger til grunn for siktelsen, handlet om et arrangement på Litteraturhuset om kvinne- og kurdisk frigjøring og en oppfordring til lovlig demonstrasjon mot Tyrkias angrep på Afrin i Syria.
Les også: Norsk politi bisto Tyrkia i straffesak mot norsk stortingspolitiker
Raja krever at justisministeren forklarer seg etter at Riksadvokaten instruerte politiet til å innkalle Aydar.
– Justisministeren, som er øverst ansvarlig for dette fra regjeringshold, må forklare: Er dette noe som hun stiller seg bak? Er dette noe hun kommer til å ta tak i for å rydde opp i og sørge for at denne typen hendelser ikke finner sted i Norge igjen? sier han.
– Politistat på oppdrag
Også styreleder i Norsk PEN, Ann-Magrit Austenå, reagerer kraftig på saken.
spør Austenå retorisk.
Austenå sier politiet har snudd rollen på hodet:
– Dette er frie ytringer, meningsuttrykk og kritikk av et regime som det er grunnlag for å kritisere på en direkte måte. Dette er en type virksomhet som politiet skal beskytte, ikke bidra til å forfølge.
– Det er fullstendig absurd at norsk politi har innkalt en sittende stortingsrepresentant for politiske ytringer fremført i Norge, sier Gaute Skjærvø, som sier han reagerte med «sjokk» på Aydar sin sak.
– Her må Riksadvokaten på banen. For det første må Aydar få en uforbeholden beklagelse; det samme må også Stortinget som institusjon. Ytringsfriheten er ikke til pynt.
I arbeidet med saken stilte VG over tid en rekke spørsmål til førstestatsadvokat Anne Grøstad i Riksadvokaten.
I forrige uke sa hun at embetet «ikke kommenterer enkeltsaker», men hevdet at Tyrkias anmodning «ikke ble tatt til følge».
I et nytt svar til VG forsvarer Grøstad praksisen, men sier:
– Riksadvokaten har forståelse for at slike saker kan oppleves som belastende for den det gjelder, og vi vil derfor gjennomgå våre rutiner for å vurdere om prosessen kan gjennomføres på en mer skånsom måte.
Hun utdyper også videre:
– Rettsanmodninger som norske myndigheter mottar fra utlandet vil noen ganger gjelde forhold som ikke ville vært straffbare i Norge. [...] Men når den utenlandske straffesaken gjelder legitim bruk av ytringsfriheten, så blir vi stilt overfor noen dilemmaer, sier hun, og fortsetter:
– Hvis sentralmyndigheten avslår en slik anmodning allerede ved mottak, risikerer personen det gjelder å ikke bli kjent med at det finnes en sak som han eller hun kanskje ikke kjenner til fra før. Riksadvokaten har for øvrig erfart at noen ønsker å gi forklaring i slike saker og at de ønsker at forklaringen skal sendes til staten som har anmodet om avhør. Å avslå slike rettsanmodninger kategorisk og umiddelbart vil derfor ikke alltid være den beste løsningen.
VG har også sendt spørsmål til Justisdepartementet i saken, og forelagt kritikken som kommer frem.
De ønsker per nå ikke å svare:
«Justis- og beredskapsdepartementet har fått spørsmål fra Stortinget om denne saken. Vi vil svare Stortinget før vi svarer media.»
Tyrkia: - Én av flere som vil gjøre det samme
Advokat Maria Hessen har tidligere sagt at Riksadvokatens håndtering kan være i strid med ytringsfriheten og forbudet mot politisk forfølgelse.
Hun har fra 2017 og frem til nylig arbeidet som internasjonal rettssaksobservatør for Advokatforeningen i tyrkiske saker mot advokater og politisk opposisjon.
Advokat med særlig kompetanse innen blant annet menneskerettigheter
Hessen viser til at lignende saker tidligere er avvist i andre europeiske land.
Hun advarer mot signalene saken sender til norske borgere med bakgrunn fra autoritære stater.
– Hvis norske myndigheter lar seg bruke av fremmede stater til å skape frykt og forfølge handlinger som er lovlige i Norge, vil Tyrkia bare være én av flere som kan ønske å gjøre det samme, sier Hessen.
Hun peker på at Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) flere ganger har behandlet saker om Tyrkia. Domstolen har gjentatte ganger slått fast at landet mangler saklig grunnlag for straffeforfølgelse, og at ytringsfriheten er brutt.
Blant dommene VG har funnet, er disse:
Tyrkia mot
Redaktøren Erdoğdu (2000)Hvem: Ümit Erdoğdu, redaktør i et politisk tidsskrift.
Tiltalen: Dømt i Tyrkia for separatistisk propaganda etter publisering av en leserartikkel om det kurdiske spørsmålet.
Bevisførselen: Myndighetene viste til formuleringer i artikkelen som omtalte kurdisk motstand og kritiserte statens politikk, men uten å påvise konkrete oppfordringer til vold.
Menneskerettighetsdomstolen konklusjon: EMD fant at artikkelen inngikk i en politisk debatt av allmenn interesse og ikke kunne anses som voldsfremmende. Domfellelsen krenket ytringsfriheten etter artikkel 10.
Kilde: Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, Erdoğdu v. Turkey (2000)
Hvem: Abdurrahman Dilipak, tyrkisk journalist og kommentator.
Tiltalen: Dømt i Tyrkia for å ha «undergravd disiplin og tillit i militæret» og for å ha «fornærmet de væpnede styrker» gjennom en avisartikkel som kritiserte generalers politiske rolle.
Bevisførselen: Påtalemyndigheten bygget saken utelukkende på innholdet i artikkelen, som inneholdt politisk kritikk av militære ledere. Ingen oppfordring til vold ble påvist.
Menneskerettighetsdomstolen konklusjon: EMD slo fast at den langvarige straffeforfølgelsen i seg selv hadde en nedkjølende effekt på ytringsfriheten og utgjorde et brudd på EMK artikkel 10.
Kilde: Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, Dilipak v. Turkey (2015)
Hvem: Yalçın Ergündoğan, journalist i avisen BirGün.
Tiltalen: Dømt i Tyrkia for ærekrenkelse etter å ha publisert en artikkel med alvorlige påstander mot en politisk og religiøs leder.
Bevisførselen: Påtalemyndigheten viste til artikkelens innhold og publisering av navn og bilder, men de nasjonale domstolene foretok ingen reell avveining mellom ytringsfrihet og privatliv.
Menneskerettighetsdomstolen konklusjon: EMD konkluderte med at tyrkiske domstoler ikke hadde gjort en tilstrekkelig rettslig avveining. Straffeforfølgelsen innebar brudd på artikkel 10.
Kilde: Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, Ergündoğan v. Turkey (2018)
Hvem: Resul Üçdağ, imam og offentlig ansatt.
Tiltalen: Dømt i Tyrkia for propaganda for terrororganisasjon etter å ha delt to innlegg på Facebook.
Bevisførselen: Bevisene besto av deling av bilder og kommentarer på sosiale medier. Myndighetene hevdet dette legitimerte og oppfordret til vold, uten å dokumentere konkret voldsfremmende effekt.
Menneskerettighetsdomstolen konklusjon: EMD slo fast at nasjonale domstoler ikke hadde påvist at ytringene innebar oppfordring til vold. Domfellelsen krenket ytringsfriheten og var i strid med EMK artikkel 10.
Kilde: Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, Üçdağ v. Turkey (2021)
I 2023 uttrykte Europarådet bekymring for at Tyrkia misbruker internasjonale politisamarbeid – som Interpol – utøver press mot andre stater og truer kritikere og journalister i utlandet, i strid med grunnleggende menneskerettigheter:
Norske forskere har advart den norske regjeringen om det samme – ved to anledninger. En av forskerne fortalte VG at de har tidligere har påvist andre tilfeller av at tyrkiske myndigheter driver undertrykking også i Norge.
Frykter nedkjølende effekt
Å pålegge møteplikt hos politiet er et begrenset inngrep, men kan likevel gripe inn i livet hennes og virke nedkjølende på ytringsfriheten, sier Hessen. Hun understreker at ytringsfriheten står svært sterkt i Norge og ikke må svekkes.
– Det er et vern vi tar svært alvorlig og som vi ikke kan være i nærheten av å svekke.
Både Raja og Austenå deler bekymringen for en nedkjølende effekt.
– Vanlige borgere vil kvie seg. Det begrenser både ytrings- og handlefriheten, sier Raja.
Han stiller spørsmål ved om samme praksis ville blitt brukt overfor andre stortingsrepresentanter.
– Ville stortingspresidenten blitt kalt inn til avhør dersom iranske myndigheter hadde innvendinger mot ham? spør Raja.
Austenå sier norsk politi skal beskytte mennesker i Norge, ikke bidra til utenlandsk press.
– Politiets oppgave er å hindre at lange fingre når folk her, ikke å medvirke til det, sier hun.

2 hours ago
1




English (US)