KrF, prideflagg og familiepolitikk: Synda kjem i fargar

KOMMENTAR: Kan en romslig familiepolitikk og et par tofotstaklinger i kulturkrigen få KrF over den magiske sperregrensen?

I valgkampen må KrF-leder Dag-Inge Ulstein svare på ørten spørsmål om partiets «Viktor Orbán-politikk» før han kan snakke om KrFs romslige familiepolitikk. Foto: Paul S. Amundsen / NTB

«Synda er komen til Jorda, men vi vil ikkje ha ho i fargar.» Ordene kom fra Stortingets talerstol, fra Ap-representant og senere kringkastingssjef Einar Førde, som verbaldasket motstanderne mot innføringen av fargefjernsyn i Norge. KrF var selvsagt skeptiske til fargefjernsyn. De var ikke alene, men de ledet bønnemøtene.

Det samme partiet er nå skeptiske til flagg i gilde farver, sånne regnbueflagg, som ifølge KrF ikke skal kunne heises på skoler. Kun norsk, samisk og kvensk flagg skal være lov, mener et flertall i KrF. Langt fra alle, men et flertall, og dermed partiet.

Skogfinnene reagerte selvfølgelig, på oppfordring fra VG, på å bli utelatt fra flaggborgen, og sjauen var i gang. «Viktor Orbán-politikk», mente KrF-førstekandidaten i Østfold. Et malapropos: Prideflagg blir også forbudt for artistene på Eurovision-scenen. De vil ikke ha politiske markeringer.

Full forbrødring mellom MGP og KrF der, altså. En fremtidig flaggdag! (kun norsk, samisk og kvensk flagg, muligens skogfinneflagget).

KrF vil ikke forby regnbueflagget, men de vil ikke ha andre flagg enn norsk, samisk og kvensk flagg i skolegården. Hva partiet har mot skogfinnene og deres flagg er noe uklart. Foto: Geir Olsen / NTB

Det er neppe lurt, men jeg skal være helt ærlig her. Jeg kjenner livsgnisten forlate legemet når flagg på skoler plutselig blir sivilisasjonskamp. Jo, symboler er viktig, og inkludering og mangfold og alt sånt, men altså, la dette begeret gå meg forbi. Det viktigste i livet, i politikken eller på landsmøtet til KrF var ikke i hvilken grad skogfinnenes flagg, eller Pride-flagget eller flagget til Maijazz eller Cøliakiforeningen skal vaie i skolegården. Dere får bare holde på, dere som synes det er alfa og omega. Våg å stå som Daniel, for all del. Det suger først og fremst oksygen ut av rommet, oksygen som kunne vært brukt på viktigere ting:

Familiepolitikk – og sperregrense.

Mer perm te na mor

Familiepolitikken er det eneste politikkområdet velgerne mener KrF har et eierskap til. Derfor satser partiet 97 prosent av kapitalen sin på denne éne hesten. Det betyr at de vil sende en større del av den norske kollektbøssa – skatten – tilbake til familiene. Og mer valgfrihet. Mer permisjon, mer ferie, samme lønn for mindre arbeid, skattelette, fritidskort, engangsstøtten. Håpet er at penger, og mer frihet, skal appellere til minimum 4,001 prosent av den norske befolkningen.

KrF vil beskytte familier og barn. Hurra for det. Diagnosen er helt rett. Folk får nesten ikke unger, og de ungene som blir født, vokser opp i skvisen mellom foreldrenes maniske pulsklokke og elendigheter fra første tildelte Iphone.

Toppkandidaten for KrF i Rogaland, Jonas Andersen Sayed, er ingen flaggforbudentusiast. Han er mer opptatt av familiepolitikk, Ukraina, politiet, distriktene og valgfrihet. Foto: Paul S. Amundsen / NTB

KrF vil at foreldre skal selv kunne fordele foreldrepermisjonen selv. Stryk ordet fedrekvote fra det norske vokabularet, og gi plass til noen flere tradwives. Ofre litt likestilling til fordel for en konservativ tanke? Det er jo midt i den angivelige tidsånden. Fornuftig? Tja, ja, det er noe der folk kan like, noe med å la na mor, som besørger både fødselskanal og amming og alt, få mer tid med ungen.

Telefon kun til voksne

KrF vil øke barnetrygden til 2500 kroner i måneden, og niks skatt. Godt forslag. Unger er spinndyre, både de små dredungane i Libero og de litt større som lopper lettlurte fedre på Sephora i Syden. Dette er et sidespor, men an far trenger å få oppgitt prisen på blush i norske kroner, ikke Euro. Det er en ENORM forskjell!

Uansett, tilbake til KrF. De mener familiene vet bedre enn politikere hva som er best for dem, med noen hederlige unntak.

KrFs landsmøte vedtok å gå inn for en verifiserbar aldersgrense på 15 år for sosiale medier. Familiene vet ikke best sjøl når ungene er klare for Tiktok. KrF vet bedre. Et lite paradoks, men det kan lokke so-me-skeptiske foreldre til partiet.

KrF vl ha 13 års aldersgrense på kjøp av smarttelefon. Neste år kan de diskutere 15 års aldersgrense på kjøp av mikrobølgeovner, 18 års grense på tørketromler og Moccamaster, eller en øvre aldersgrense på 60 år for å kjøpe Playstation. Mulighetene er mange, og familiene vet ikke best på teknologifronten. KrF vet bedre, og de vet at det faktisk skal være forbudt – ved lov – for folk på 12,8 år å eie en smarttelefon.

Familien vet jo best, med mindre familien mener noe annet enn KrF. Den tanken er lett å kjenne sympati for, men det er egentlig en veldig radikal idé. Verden er digital. Det gjelder ikke bare livsfarlige slanketips og musikksatte slåsskamper på Tiktok. Det gjelder også tilgangen til en hel digital verden, som KrF ikke kan forby. Bussbilletter, Facetime med farmor, fanklubben til Erling Braut Haaland.

KrF er jo bitte litt mot at tidene forandrer seg. Hvem er vel ikke det. Ting var jo mye bedre før algoritmene og Temu og kapitalistene og efeserne og alt dette nye.

Nu vel. Hovedfienden til KrF er verken en digital verden, de ugudelige sosialistene, rabagastene i Frp-erene, muhammedanere, skogfinner eller noen andre. KrFs hovedmotstander er 96 prosent av Norge.

Sperregrensen.

4 prosent?

For å nå den, må de holde på menigheten, i dag cirka 3 prosent av befolkningen. Så mangler de kanskje 1 prosent. De folkene har flyktet til de mer mollstemte, gammeltestamentlige Konservativt, noen til durstemte Partiet Sentrum – Røde Kors’ politiske fløy – og noen hit og dit og over alt. Disse folkene må komme tilbake, for KrF kan være partiet som bestemmer regjeringsmakten til høsten, hvis de klarer å kravle seg over 4 prosent.

«Kunne eg stogga fjernsynet, ville eg gjera det», sa KrF-høvding Nils Lavik i en stortingsdebatt om tv på begynnelsen av 50-tallet. Litt sånn blir KrF fremdeles oppfattet. Nå vil de stogga Pride-flag i skolegården, stogga telefonkjøret til ungdommer og aller helst stogga tida litt.

Sterkere forsvar og et sterkere politi er også høyt prioritert. Men først og fremst er Dag-Inge Ulstein og hans parti voldsomt på tilbudssiden overfor familiene. Hvis nok folk ser det gjennom støyen av ymse flagg, kan det sende KrF over sperregrensa – og det kan vippe valget.