3 hours ago
1
Røde Kors mener vi må forberede oss mentalt på krig. Niendeklassingene Vårin, Jennah og Fiona mener enda mer fokus på det også kan skape frykt.
Publisert 07.02.2026 21:42
Uro og krig kryper nærmere. I Ukraina slår bombene ned på tredje året. Vårt naboland Danmark blir truet av USAs president. Han vil ha Grønland.
Her, i Norge, blir vi bedt om å lagre vann og forsyninger. Statsministeren vår kan ikke garantere at ikke krigen også vil kunne ramme oss.
Følelsen av krigsfrykt er noe nytt, spesielt for de som er født etter at den kalde krigen mildnet med Berlinmurens fall i november 1989, med påfølgende nedrustning og fredsavtaler.
Dette er noe også niendeklassingene Jennah, Vårin og Fiona kjenner på.
– Krig her kan bli mulig
– Jeg synes det er skremmende når man ser hvilke holdninger og verdier de store lederne i verden har. Det synes jeg er litt skremmende, sier Fiona Madsen-Geelmuyden.
– Det er så mye som skjer i verden nå. Det påvirker ikke Norge så mye, men det kan jo skje i fremtiden, sier klassevenninnen Jennah Saliti.
– Og så er det jo så mye snakk om at vi må ha beredskapslager. Det betyr jo at det er en mulighet for at det kan blir krig, sier Fiona.
De tre og de andre i klassen deres fra Uranienborg skole i Oslo er på besøk hos Røde Kors i deres hovedkontor.
Her får de lære om frykten og farene fra 2. verdenskrig, om krigsfangenes skjebner, før de snakker om dagens kriger og konflikter som kryper nærmere.
Røde Kors mener tiden er inne for å styrke nordmenns mentale forberedelser på konflikt og krig.
En landsomfattende undersøkelse Opinion har utført for Røde Kors, viser at mange er mentalt forberedt på en ny pandemi, men ikke på krig.
Unge er minst forberedt
Hele 48 prosent svarer i undersøkelsen at de føler seg dårlig utrustet for dette.
Kun 21 prosent svarer at de føler seg mentalt utrustet for å møte et krigsscenario.
– Funnene i rapporten viser at det er en jobb å for å øke innbyggernes mentale robusthet for kriser, sier generalsekretær i Norges Røde Kors, Grete Herlofson.
– Vi ser også at unge føler seg mer usikre på dette enn eldre. Det har nok også med erfaring å gjøre, sier hun.
I 2025 deltok rundt 600 personer i organisasjonens kurs i psykososial førstehjelp og digitale kurs om mental og praktisk egenberedskap.
Et daglig tema
– Det første skrittet er å forstå hva krig er. Det at de unge her får høre om dette på godt og vondt, det er kjempeviktig, sier generalsekretæren.
– Det er ikke en fare for at disse tiltakene kan føre til at barn og unge tenker mer på krig og slik skaper en frykt?
– Jeg tenker at det er viktig at vi har trygge voksne og trygge samtaler. Og så tror jeg at det å være mentalt forberedt på at noe kan skje, gjør oss tryggere og ikke reddere hvis vi kan snakke om dette i trygge rammer, sier Grete Herlofson i Røde Kors.
De tre niendeklassingene fra Uranienborg skole sier at påminnelsene om krigsfare har blitt dagligdags for dem.
– Blir bekymret
– Vi er jo ikke forberedt på noe slikt i det hele tatt, men det er jo et daglig tema fordi vi ser det i sosiale medier og at vi snakker om det ofte. Men man blir jo aldri klar for at noe sånt kan skje. Man blir jo uansett overrasket og redd, sier Vårin Wergeland.
– Det er viktig å snakke om det, men også at man ikke bekymrer seg unødvendig mye med tanke på de som er enda yngre enn oss, legger hun til.
Når Røde Kors har sine kurs og historietimer med tanke på å gjøre unge mer mentalt forberedt på en mulig krigssituasjon, mener jentene at det har sin sider?
– Er det betryggende eller skremmende?
– Både og. Det er jo fint å vite hva som skjer, om noe sånt skulle skje. Men man blir jo også bekymret når det har blitt et så vanlig tema, sier Wergeland.
English (US)