19 hours ago
4
Hjemme i Oslo er hverdagen fredelig for norsk-tsjetsjenske Mohammad-Aslan Ocharhadzhi.
Han har kjempet ved frontlinjen i Ukraina i tre år, og det føles rart å være hjemme på permisjon.
– Det er uvant å være hjemme i Oslo, der alt er fredelig og stille. Det er en sterk kontrast til det jeg er vant til, sier Ocharhadzhi til TV 2.
Gi fra seg landområder
Fred kan også bli en realitet i Ukraina, dersom Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj og Russlands president Vladimir Putin kommer til enighet i Donald Trumps prosess for å få på plass en avtale.
Men den amerikanske presidenten er tydelig på at Ukraina må være klar til å gi fra seg landområder dersom man skal få til en fredsavtale.
Russland krever på sin side full kontroll over både Luhansk, Donetsk, Zaporizjzja, Kherson og Krym, som de per nå kontrollerer helt eller delvis. De krever også at Ukraina aldri kan bli med i Nato.
Ukraina nekter dette, med støtte fra europeiske allierte.
Felles kamp mot Russland
Mulighetene for en fredsavtale blir diskutert av mange, også av soldatene som kriger ved fronten, forteller Muhammad-Aslan Ocharhadzhi.
Han har kamperfaring fra de to Tsjetsjenia-krigene, og kom til Norge i 2007 og fikk politisk asyl.
I Norge er han kjent som Muhammad-Aslan, men er folkeregistrert under navnet Adam Fredriksen. Han har vært engasjert i det tsjetsjenske miljøet i Norge.
Situasjonen i hjemlandet og brorskapet han føler med ukrainerne, var hovedmotivasjonen hans for å dra til Ukraina og slåss mot russerne.
Og dette har ikke endret seg etter tre og halvt år med krig.
– Kampviljen til tsjetsjenske soldater er veldig høy. Det øker hver dag jo mer vi ser hvordan våre folk blir undertrykt i Tsjetsjenia, sier han til TV 2.
Samtaler med kommandørene
Muhammad-Aslan leder Nord-Kaukasus-enhetene i Ukraina. Før han kom hjem til Norge på permisjon, var han opptatt i Ukraina, ikke bare med kampene ved fronten, men også med møter med ukrainske kommandører.
– Jeg har mangee samtaler og møter med de høye kommandørene. Vi sier at vi er klare til å fortsette å krige til vi ser Ukrainas seier, sier han.
– Hva mener du en seier for Ukraina innebærer?
– Russland må trekke seg tilbake til grensene fra 1991. Dersom Ukraina gir territorium til Russland, kan vi ikke kalle det som en seier. Det vil motivere Russland til å krige videre i Ukraina eller Europa.
Tsjetsjeneren frykter hva som vil skje dersom Ukraina avstår territorium til Russland.
– Å gi fra seg landsområder innebærer fare for Zelenskyj og kaos i det ukrainske samfunnet.
– Hva mener du med fare?
– Ingen vil akseptere dette. Jeg er redd for at det kan føre til borgerkrig. Og jeg mener det er bedre for ukrainerne å krige mot Russland enn mot hverandre.
Fakta om tsjetsjenere:
Tsjetsjenere har kriget mot Russland i flere århundrer.
På 1990-tallet gikk Russiske styrker inn i Tsjetsjenia flere ganger etter at landet erklærte uavhengighet fra Sovjetunionen.
Store deler av Tsjetsjenia lå i grus etter krigene. Det er ukjent hvor mange som døde.
I 2005 ble den tsjetsjenske presidenten, Aslan Maskhadov, drept av russiske styrker i Tsjetsjenia som nå har status som en republikk i den russiske føderasjonen.
Menneskerettighetsorganisasjonen Amnesty International anslår at rundt 30.000 sivile tsjetsjenere ble drept eller er savnet etter den andre krigen fra 1999 til 2009.
Men tsjetsjenere mener at de mistet rundt 350.000 sivile, minst 45.000 av dem var barn.
– Kampviljen er på topp
Ukraina har desperat behov for soldater. Samtidig velger mange ukrainske menn å fykte fra krigen.
Kyiv Post skriver at ukrainske myndigheter har tiltalt 60.000 personer for å ha desertert. Samtidig uttrykker mange at soldatene som kjemper, er slitne.
Mohammad-Aslan Ocharhadzhi sier dette ikke gjelder for tsjetsjenske soldater i tillegg til mange andre ukrainske soldater.
– Soldatene som sier de er slitne, er Tiktok-soldater. Fleste er blitt mobilisert mot sin vilje, men vi er ekte soldater som har valgt å delta i krigen.
– Det stemmer at noen mobiliserte soldater har lav motivasjon for krigen, men samtidig er det mange ukrainske frivillige som har veldig høy motivasjon og kampvilje, sier han og fortsetter;
– Men blant tsjetsjenske soldater er kampmoralen og viljen på topp og øker hverdag. Vi skal kjempe til Ukrainas seier, sier han.
– Hva vil du gjøre dersom krigen tar slutt ved at landområder blir gitt til Russland?
– Vi er utelanske soldater og ikke ukrainske borgere. Vi deltar ikke i politikk. Avgjørelser om krig og fred ligger hos det ukrainske folket og deres myndigheter. Vår oppgave er å hjelpe dem på slagmarken uten å blande oss inn i deres politiske beslutninger, sier han, men legger til:
– Men hvis krigen tar slutt ved å gi territorium til Russland, vil jeg da også være sikker på at Russland vil ikke stoppe der, og at de vil angripe igjen i fremtiden.
English (US) ·