2 hours ago
1
USA har sendt det Donald Trump kaller «en massiv armada» mot Iran.
Den består av hangarskip, andre krigsskip og en rekke kampfly. Trump sier det er en større flåte enn den som ble sendt til Venezuela.
– Den er klar til å fullføre sitt oppdrag raskt – med hurtighet og vold hvis nødvendig, skriver Trump på Truth Social.
Han ber Iran forhandle om en avtale om atomprogrammet og har også krevd at regimet stanser å drepe sitt eget folk.
Hvis ikke lover Trump et angrep som blir langt kraftigere enn angrepet mot Irans atomprogram i fjor.
– Kanondiplomati
Krigsekspert og oberstløytnant Trygve Johannes Smidt mener Trump driver med kanondiplomati: Et forsøk på å tvinge Iran til å inngå en avtale.
– Så er spørsmålet hva som egentlig er målet til USA. Det er ikke så lett å tolke, sier Smidt.
Han peker på at Trump har to uttalte mål: Ramme atomprogrammet USA mener kan brukes til å utvikle atomvåpen og stanse undertrykkelsen av folket som demonstrerer.
Magasinet Time har sitert kilder i helsedepartementet i Iran på at inntil 30.000 mennesker ble drept bare på to dager med demonstrasjoner tidlig i januar.
Til slutt ble demonstrasjonene kvelt av regimet.
– Det kan være begge deler som er målet, og det ene kan være et skalkeskjul for det andre. Det er også et virkemiddel i militær strategi å holde motstanderen i tvil om hva som skal skje.
Kan skje raskt
Smidt mener USA har sendt krigsfartøy med kraftige og mange kapasiteter.
– Det er både flyskvadroner, hangarskip og kryssere, forklarer Smidt.
Flyskvadronene kan brukes både til å få overlegenhet i lufta, men også til å angripe Irans luftvern. Hangarskipet har med seg kapasiteter som kan lede luftoperasjonene og angripe Iran på bakken.
I tillegg er det kryssere som er utrustet både for å angripe mål i lufta og ikke minst beskytte hangarskipet mot ballistiske missiler.
– Det er veldig kraftige krigsskip, understreker Smidt.
Armadaen er allerede i Persiabukta.
– Da kan det gå veldig fort. Nå kan det skje når som helst, sier Smidt om når et eventuelt angrep kan starte.
Dette kan USA gjøre
Hvis det faktisk ender med et angrep, kan det hende USA gjennomfører det med støtte fra Israel, forklarer Smidt.
Israelerne har vist evne til å både peke ut og ta ut mål på bakken i Iran.
– Det vil være sannsynlig at det første som skjer, er et angrep med tomahawk-missiler. Krysserne er utrustet med det. Så kommer flyene.
Vil at Trump skal angripe – og har en klar beskjed til Norge
Smidt sier at det første som vil skje, er angrep på det iranske luftvernet. Det ble kraftig rammet av angrepene fra USA og Israel i fjor.
Da gjennomførte USA og Israel en tolvdagerskrig. USA bombet blant annet flere anlegg knyttet til Irans atomprogram.
– De kan også starte en luftoperasjon direkte med ganske store pakker med fly som kan gå inn og begynne å angripe Irans luftvern. Det vil nok skje i flere døgn, kanskje en uke, før selve hovedangrepet kommer dypt inne i landet, sier Smidt.
Kan USA ta ut regimet?
Da er spørsmålet hva som er målet for et eventuelt hovedangrep.
Er det atomprogrammet?
I så fall kan USA gjennomføre angrep med B2-bombefly, som kan bære de kraftige bombene som penetrerer dypt ned i bakken.
Eller er det selve regimet i Iran som er målet?
Da er det store spørsmålet om USA vil bruke bakkestyrker, slik de gjorde i Venezuela da de bortførte president Nicolás Maduro.
Smidt tror det mest sannsynlige er målrettede luftangrep mot regimet og deres styrker.
– Det kan være angrep mot styrkene som Iran bruker mot egen befolkning. Særlig politiets etterretningstjeneste, politistyrkene og kommunikasjonsinfrastruktur, sier Smidt.
– Veldig stor risiko
Krigseksperten sier vi ikke kan utelukke bruk av bakkestyrker.
– Jeg tenker det er lite sannsynlig, men det kan ikke utelukkes. Risikoen ved å gjøre det i Iran er veldig mye større enn i Venezuela, påpeker Smidt.
Det er både fordi de amerikanske styrkene i så fall må flys mye lengre hvis de skal nå helt til Teheran. I tillegg må USA da ha gjennomført en større etterretningsoperasjon i lang tid for å klargjøre angrepet.
– Det har veldig høy risiko. Jeg tenker det er usannsynlig at USA tar en så høy risiko, men det kan ikke utelukkes, sier Smidt.
Målrettede luftangrep mot regimet er derimot noe USA kan gjøre med vesentlig lavere risiko, understreker oberstløytnanten.
– Irans luftvern ble betydelig svekket for et år siden, men utgjør nok uansett en vesentlig høyere trussel enn Venezuelas luftvern, påpeker Smidt.
– Ønsker seg en seier
USA-ekspert Eirik Løkke i tankesmia Civita understreker at Trump har kommet med mange trusler mot Iran før.
Han tviler på at vi står på randen av en storkrig i Midtøsten, men sier at vi ikke kan utelukke målrettede angrep.
For eksempel som da USA i Trumps første periode drepte den høytstående generalen Qasem Soleimani – eller angrepet på atomprogrammet i fjor.
– Iran forbereder seg nok på at dette kan skje, sier Løkke.
– Men hvorfor er Trump så opptatt av Iran at han sender en armada dit?
– Det er et godt spørsmål. Trump er jo mannen som skulle sette Amerika først og ikke blande seg i verden for øvrig. Men han flyr nok høyt på aksjonen i Venezuela fortsatt – og ønsker seg nok en utenrikspolitisk seier.
Det kan Trump blant annet bruke til å få fokus vekk fra problemene på hjemmebane, tror Løkke.
Hva er en seier for Trump?
Løkke understreker at Iran er en naturlig og klar fiende av Vesten og USA, men at det fortsatt er usikkert hva som faktisk kom ut av angrepet på atomanleggene i fjor.
– Vi vet ennå ikke hvilken effekt det hadde, sier Løkke.
– Det er en forskjell på optikken av at noe blir sprengt – og den lengre strategiske effekten.
– Hva kan være en seier for Trump?
– Han kan finne på å erklære en seier uansett. Men det blir mer tydelig hvis det er et attentat eller en bombing som tar ut noe av millitær verdi for Iran.
English (US)