Kriminelle nettverk bruker ungdommer – og kaster dem

KOMMENTAR: Metoden virker gjennomført: Å rekruttere ungdom til ekstrem voldsbruk, og droppe dem så snart jobben er gjort.

Statsadvokat Geir Evanger er aktor i saken om drapsforbund som går for Sør-Rogaland tingrett Foto: Jarle Aasland

18. mars 2025 dro en ung mann fra Stavanger til Manchester med fly. Han hadde fylt 18 år bare 12 dager tidligere. Han dro til England for å utføre et bestillingsdrap på vegne av det svenske kriminelle nettverket «Foxtrot».

I dagene før flyturen hadde han blitt utsatt for en voldsom oppmerksomhet fra den hovedtiltalte «Lukas», som på dette tidspunktet befant seg på en barnevernsinstitusjon på Østlandet. Fra denne institusjonen, der «Lukas» i teorien skulle være under oppsikt, drev han med kriminalitet på vegne av «Foxtrot» nærmest døgnet rundt fra tidlig i 2024 og fram til han ble arrestert på Gardermoen søndag 16. mars 2025.

18-åringen, som nå har rukket å bli 19, har sittet varetektsfengslet i Storbritannia helt siden han ble pågrepet på Briar Court Hotel i byen Huddersfield grytidlig om morgenen den 19. mars i fjor. Da var han i besittelse av to håndvåpen og ammunisjon. Det er ikke kjent hvem han skulle ta livet av eller hvorfor.

Saken til 19-åringen skal etter planen opp til behandling i retten i England i juni. Familien til 19-åringen og en støttegruppe jobber for å få ham utlevert til Norge og stilt for retten her, foreløpig uten hell.

Et skremmende innblikk

I rettssaken ble rekrutteringen av 19-åringen tema både tirsdag og onsdag denne uken.

Og historien om rekrutteringen gir et skremmende innblikk i hvordan «Lukas» opererte sammen med en person som kalte seg «Agent 47», og som etter alt å dømme er en svensk gjengkriminell som befinner seg i utlandet, trolig i Irak.

«Lukas» hadde i januar og februar organisert to drap i Sverige og opparbeidet seg en viss status i nettverket. Han beskrev i retten tre nye drapsoppdrag som skulle utføres. Ett av disse var altså i England, ett var i Norge og ett på et sted «Lukas» ikke vil røpe.

Den gutten som først ble rekruttert av «Lukas» til drapsoppdraget i England, fikk kalde føtter og trakk seg i siste liten. Dette førte til at «Lukas» ble satt under sterkt press fra «Agent 47» for å finne en ny utøver. Betalingen utøveren skulle få, var satt til 270.000 kroner.

Bløffet om plan

Det oppsto ulike problemer helt fram til avreise fra Stavanger, ikke minst fordi det viste seg at den nye utøverens pass hadde utløpt. Dermed ble det nødvendig å skaffe seg et nødpass. Det ble også bestilt flybillett, en enveisbillett mellom Sola og Manchester. Og det ble overført små pengebeløp til utøveren via en mellommann.

Men det ble også sendt meldinger til utøveren om at det var en plan for å få smuglet ham ut av England etter at drapet der var gjennomført. Dette var bare bløff.

I virkeligheten var det ikke noen slik plan.

«Så vidt jeg husker var ikke det planlagt. Jeg sa det for å betrygge han, slik at jobben kunne utføres. Det var mye stress», forklarte «Lukas» i retten.

Han ville ikke kommentere om det i det hele tatt var noen plan for hva som skulle skje etter drapet.

Bruk og kast

Dette stemmer bra med det som tidligere i mars ble forklart av politiinspektør Kajsa Beckmann, som i en årrekke har jobbet mot de svenske kriminelle nettverkene. Hun beskrev en utbredt «bruk-og-kast»-mentalitet med hensyn til de unge utøverne.

Dette likner på organiseringen i andre kriminelle organisasjoner, der dem som er nederst på rangstigen har lav verdi for dem som befinner seg høyere oppe. Den hovedtiltalte «Lukas» har beskrevet seg selv som en slags «mellomleder»i systemet, en som kunne styre og gjennomføre grove voldsoppdrag, sprengninger og brannstiftelser.

Dette fikk «Lukas» til å reagere sterkt i retten og si at han ikke drev med bruk og kast av utøvere. Men dokumentasjonen og forklaringene i retten peker i en annen retning. I meldinger mellom «Lukas» og «Agent 47» blir flere av utøverne omtalt i svært nedsettende ordelag.

Det er åpenbart at voldsutøverne er nederst i et hierarki innenfor nettverket, og at de ikke blir verdsatt som mer enn «forbruksvare».

En nær slektning av 19-åringen som er fengslet i England, er ansatt i Aftenbladet. Aftenbladet innledet våren 2025 et samarbeid med Aftenposten, som intervjuer denne 19-åringen og hans familie i Stavanger. Aftenbladet dekker saken etter vanlige journalistiske prinsipper og forholder seg som alltid til Vær varsom-plakaten.