Krisemøte etter forskningskutt i USA

Lederne for flere av de største norske forskningsinstitusjonene var torsdag samlet i Kunnskapsdepartementet.

Møtet med forskningsminister Sigrun Aasland var kalt inn på kort varsel etter at USA har varslet dramatiske kutt de siste dagene.

– Jeg har meldt inn at vi er bekymret for situasjonen. Det er en uoversiktlig situasjon. Det sier Mari Sundli Tveit, direktør i Norges forskningsråd.

Hun sier situasjonen er spesielt prekær innenfor områder som er veldig viktige for Norge.

– Prosjekter kuttes, folk sies opp. Det gjelder polar. Det gjelder klima. Det gjelder hav, det gjelder helse, global helse, sier Tveit.

Kutt på en rekke områder

Bare innenfor klimaforskning er det de siste dagene varslet kraftige kutt:

1. Over 800 er oppsagt i NOAA og den nasjonale værtjenesten NWS

– Dette er en veldig viktig forskningsetat, sier Kikki Kleiven, direktør for Bjerknessenteret for klimaforskning.

Som et eksempel på hvem som har mistet jobben, trekker Washington Post frem forskeren Andrew Hazelton. Han er en av de som flyr rett inn orkaner for å foreta målinger.

For å ta et annet eksempel på hva NOAA gjør, er de leverandør av data til NRKs klimastatus. Det er selvfølgelig en detalj i det store bildet, men viser bredden i hva NOAA gjør.

2. USA sluttet tirsdag å måle luftforurensing ved over 80 ambassader rundt om i verden.

Dette var et program som ga data om alvorlige helsefarer, skriver Washington Post.

Klimaforsker Bjørn Samset ved Cicero er en av dem som har forsket ved hjelp av forurensingsmålingene. Han sier at tallene har vært brukt på en rekke områder.

Selv forsker Samset på hvordan lutforurensing påvirker temperatur og nedbør. Cicero har flere prosjekter hvor de jobber konkret med konsekvensene av luftforurensning i Afrika.

– Vi har regnet med at vi kom til å ha informasjon fra disse målestasjonene. Det er ikke noe som stanser oss fullstendig, vi har informasjon fram til nå. Men det gjør oss blinde herfra og ut, sier Samset.

Klima og helse

– Det er en bekymring hos mange. Det knytter seg særlig til klimaområdet og helseområdet, sier Aasland etter møtet.

Ministeren viser til at USA har ledende forskere, men også store datasett på værsystemer, på klima, på helse, vaksine og folkehelse.

Hun sier at forskningstoppene at er usikre på både datatilgang og samarbeid, både nåværende og fremtidig.

– Mye endrer seg fra dag til dag. Men jeg er bekymret særlig for datatilgang på klima – og helseområdet, sier Aasland.

– Uopprettelig skade

– Nå er det klimaforskere som mister jobben sin. Det er klimaforskere som er redde for å si hva forskningen deres faktisk viser. Fordi klima på en måte er på forbudslista over ord man kan finne igjen i forskningen. Det er jo en veldig absurd situasjon. USA har vært det ledende landet innenfor forskning i mange, mange tiår. Og nå er veldig mye av det snudd på hodet. Det er absurd.

Det sier Kristin Halvorsen, direktør ved klimastiftelsen Cicero.

Hun viser også til at USA hatt veldig stort ansvar for mye klimadata og mye klimaobservasjoner.

– Det er uopprettelig skade som kan skje, hvis vi ikke klarer å videreføre det i denne perioden, sier Halvorsen.

Hun viser også til at USA har veldig stor kapasitet på klimadata som inngår i store klimamodeller.

– Hvis noen av de dataene blir mindre tilgjengelige, eller ikke videreføres og opprettholdes, så kan det påføre klimaforskningen skade og huller. Da står forskningen på klimaendringene dårligere framover. Og det er farlig for oss, sier Kristin Halvorsen.

Må beskytte data

Allerede er klimadata fjernet fra amerikanske offisielle nettsider. Blant annet er klimadata fjernet fra sidene til det amerikanske landbruksdepartementet, skriver Washington Post.

Bjørn Samset bekymrer seg over at data blir fjernet.

– Selve de historiske dataene fram til nå, de har vi. De er blitt tatt av nett, men vi har tatt vare på dem, sier han.

– Vi kopierer dem til en server i England. Så burde vi dra dem over til Norge også, for å være sikre, legger Samset til.

Direktør Tveit i Norges forskningsråd mener at det er spesielt å måtte vurdere om det er trygt å lagre data i USA:

– Det er et av de spørsmålene som vi faktisk nå er nødt til å stille oss. Det er uventet overfor en partner. USA er et fyrtårn for vitenskap og akademisk frihet, noe vi alltid har sett opp til. Nå er det en annen situasjon som bekymrer oss, sier Tveit.

Kan ikke love penger

Kunnskapsminister Aasland kan ikke love at regjeringen vil bevilge mer penger for å sikre data og forskning.

– Det er ikke sikkert at dette koster penger. Nå skal vi først finne ut hva som trengs. Men mye av dette handler om å sikre data og tidsserier, sier Aasland.

I første omgang har hun tatt initiativ til et møte med sine nordiske kollegaer.

– Vi skal snakke med dem om hva vi må gjøre for å passe på at vi holder fast på kunnskap og data, og ikke minst den viktige akademiske friheten, som jo er avgjørende for forskerne, men enda mer for oss alle sammen, sier Aasland.