Krisen i Europa krever flere brede forlik i Stortinget

AFTENBLADET MENER: Et samlet storting stiller seg bak en sterk økning i Norges bidrag til Ukrainas forsvarskamp. Det er svært betryggende. Men det trengs flere brede forlik før denne krisen er over.

De parlamentariske lederne i samtlige partier på Stortinget stiller seg bak nye 50 milliarder kroner til Ukraina. Flere forlik bør komme. Foto: Amanda Pedersen Giske / NTB

Norges støtte til Ukrainas forsvarskrig mot den russiske invasjonen økes fra 35 til 85 milliarder kroner. Samtlige av partilederne på Stortinget stiller seg bak den kraftige økningen, som ble tatt imot med jubel både i Kyiv og i EU-hovedstaden Brussel fredag.

Økningen er viktig av flere grunner. Den mest åpenbare er at USA ikke lenger er en stabil alliert av verken Ukraina eller Europa, noe som på rekordtid har fått europeiske ledere til å innse at det ikke er noen vei utenom en kraftig militær opprustning.

Men den er også viktig av en annen grunn: Norge har, uforskyldt, tjent enorme beløp på at prisen på naturgass skjøt i været på grunn av den russiske invasjonen av Ukraina og bortfallet av russisk gass i den europeiske energimiksen. Over 1200 milliarder kroner i ekstrainntekt har så langt vært resultatet av prishoppet.

Enkelte har hisset seg så mye opp over dette at de har kalt Norge for en «krigsprofitør», noe som er sterkt urimelig. Norge har forsynt Europa med livsviktig energi og solgt gassen til markedspris, helt i tråd med spillereglene. Men likevel: Det er ikke urimelig at deler av denne profitten, penger vi ellers ikke ville hatt, kan settes inn i forsvaret av Ukraina.

Det er et viktig signal at samtlige partier på Stortinget, fra Frp til Rødt, stiller seg bak økningen i støtten til Ukraina. Det gir håp om flere brede forlik i en tid hvor landet trenger å samle seg bak noen grunnleggende prinsipper.

Vi lever nå i den farligste situasjonen for verdensfreden siden andre verdenskrig sluttet i 1945.

Dette uttalte statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) torsdag, og vi er enige med ham. Donald Trump er en ustabil og tyrannisk leder som vil fortsette å skape alvorlige kriser i raskt tempo. Det er en helt reell fare for at Trump kan komme til å trekke USA helt ut av Nato-alliansen, eller eventuelt svekke den gjensidige beskyttelsen som ligger i traktatens artikkel fem, som slår fast at et angrep på ett Nato-medlem er å regne som et angrep på alle.

I tillegg til den direkte økonomiske og militære støtten til Ukraina ligger det i kortene at Norge må investere tungt i sitt eget militære forsvar. Vi må utdanne flere soldater, bygge opp lagre av utstyr og ammunisjon og øke vår beredskap, etterretningstjeneste og sivile forsvar. Dette kommer til å koste. Og det vil tvinge fram et behov for harde prioriteringer.

Vi kan ikke gjøre alt på en gang, og akkurat nå trumfer sikkerhets- og forsvarspolitikken det aller meste. Det var riktig av finansminister Jens Stoltenberg å lufte tanken om et bredt skatteforlik, slik at næringsliv og lønnsmottakere slipper å forholde seg til stadig skiftende skattepolitikk. Motstanden fra særlig Høyre og Fremskrittspartiet var ikke overraskende, men særlig i Høyre er det mange som er enige i prinsippet, om ikke i detaljene. Stoltenberg bør fortsette å forsøke.