Kritikerne av norgespris hevder at fastpris gir sløsing. Det stemmer ikke.

Store prisvariasjoner gir oss betydelige inntekter, og som land skal vi være glade for høye kraftpriser. Men forbrukerne bør skjermes, skriver Robert Næss. Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB

De fleste økonomer hevder at norgespris er feilslått. Jeg mener de overser hvordan det norske kraftsystemet faktisk fungerer.

Jeg husker godt den regnfulle og mørke januardagen i 1992 da jeg begynte i Bergen Lysverker, med ansvar for å styre kraftproduksjonen. Kraftanleggene våre i Samnanger produserte den gang mest strøm på ettermiddagen når bergenserne brukte mest, og minst om natten. Det hørtes kanskje logisk ut – men det var egentlig feil.

Det riktige er å produsere mest når prisene er høye, og strupe produksjonen når prisene er lave. Og ikke følge forbruksmønsteret. Den omleggingen innførte vi på bare noen dager.

De fleste kraftanleggene i Norge har magasiner så store at de samlet dekker mer enn halve årsforbruket. Dermed kan produksjonen styres fleksibelt. I et rent norsk system burde kraftprisene derfor ikke variere mye fra time til time eller fra dag til dag – bare i perioder med flom eller uvanlig tørke ville vi sett store utslag.

Variasjonen har økt drastisk

Hva er det da som gjør at prisene varierer stadig mer? Den enkle forklaringen er kraftutvekslingen med utlandet.

Jeg har regnet på strømprisene i Oslo-regionen. Variasjonen har økt drastisk i takt med utbyggingen av nye sjøkabler.

Det er lett å tro at strømprisen i Norge først og fremst bestemmes av temperatur, nedbør og forbruk. Jeg har analysert daglige data for det siste halvannet året. Disse faktorene forklarer under halvparten av prisendringene. Når jeg derimot ser kun på prisene i nabolandene, får jeg en forklaringsgrad på hele 80 prosent.

Det viser at strømprisen i Norge i realiteten er en europeisk pris. For europeerne kan dette være et nyttig signal for å tilpasse forbruket. For norske husholdninger er det meningsløst. Det er ikke mangel på kraft i Norge når vinden stilner i Tyskland eller solen går ned i Spania. Vi har aldri vært i nærheten av å produsere full kapasitet i våre vannkraftanlegg.

Kritikerne av norgespris hevder at fastpris gir sløsing. Det stemmer ikke. Min analyse viser at det meste av året er det ingen sammenheng mellom pris og forbruk.

Det er jo også logisk – hvem setter på ekstra varme om sommeren bare fordi strømprisen er lav? Om vinteren fant jeg en svak sammenheng, men også da er det temperaturen som forklarer mesteparten av variasjonen.

Stress og uheldige tilpasninger

For norske husholdninger har prissvingningene hatt en høy kostnad. Ikke bare i kroner og øre, men også i form av stress og uheldige tilpasninger: folk som setter på vaskemaskinen midt på natten, eller sitter med genser og lue inne fordi strømmen er dyr.

Samtidig er det viktig å skille mellom husholdninger og nasjonen.

Paradoksalt har politikerne – på jakt etter velgergunst – truffet blink med en løsning som faktisk er økonomisk riktig, skriver innleggsforfatteren. Energiminister Terje Aasland (Ap) er avbildet. Foto: Javad Parsa, NTB

For Norge er kraftutvekslingen svært lønnsom. I fjor solgte vi 33 TWh til høy pris – og kjøpte tilbake knapt halvparten for langt mindre. Store prisvariasjoner gir oss derfor betydelige inntekter, og som land skal vi være glade for høye kraftpriser. Men forbrukerne bør skjermes, for vi kan uansett ikke selge all kraften vår til kontinentale priser.

Subsidie til de rike? Nei.

Det finnes gode grunner til å jevne ut forbruket gjennom døgnet. Derfor har vi nettleie som varierer med maksimalforbruket. Det gir et tydelig og fornuftig signal. Men når strømprisen i tillegg svinger kraftig, får vi dobbelt opp med signaler – og de kan motvirke hverandre.

Noen hevder at norgespris er en skjult subsidie til de rike. Det bygger på en feilslutning om at 40 øre er en for lav pris.

Ser vi på kostnadene ved utbygging og oppgradering av norsk vannkraft, er 40 øre faktisk en god pris. Den gir kraftprodusentene solide incentiver til å investere i oppgraderinger og ny utbygging – og kan til og med gjøre nye vannkraftverk lønnsomme.

Derfor er norgespris ikke en trussel mot økonomisk fornuft. Tvert imot er det den løsningen som best utnytter det unike norske kraftsystemet – og som samtidig skjermer norske husholdninger fra å betale for vær og vind i Europa.