Kritikken er rettet mot Nasjonalmuseet, ikke kunstverket

Det omtalte verket «Mourning Carpet (After the Ma’alot School Massacre)» av Noa Eshkol. Foto: Annar Bjørgli, Nasjonalmuseet

Verket plasseres i en politisk ladet sammenheng uten tilstrekkelig formidling.

I sitt innlegg kritiserer lege og forfatter May B. Lund min omtale av Noa Eshkols verk «Mourning Carpet (After the Ma’alot School Massacre)» og kaller den respektløs. Jeg ønsker å presisere at min kritikk ikke er rettet mot kunstverket i seg selv, men mot Nasjonalmuseets valg av presentasjon.

Eshkols teppe er et minnesmerke over et terrorangrep mot israelske barn og har sin kunstneriske egenverdi. Jeg gir ikke terroristene «heltestatus», slik Lund hevder. Jeg kritiserer Nasjonalmuseet for at verket plasseres i en politisk ladet sammenheng uten tilstrekkelig formidling.

Nasjonalmuseet har hengt opp verket i rom 76, som viser kunst mot undertrykking og for frihet. Nasjonalmuseets fravær av formidling og kontekstualisering av verket i vår egen samtid gjør at verket utilsiktet knyttes til dagens situasjon i Gaza. Kurateringen gjør verket politisk.

Nasjonalmuseet velger å gjøre dette midt under et pågående folkemord i Gaza og tier om palestinsk lidelse og den systematiske utslettelsen av palestinsk kultur og kunst. Og de gjør dette samtidig som de kaller sin egen posisjon «nøytral».