«Krøllene flagret i vinden som Carola under «Fångad av en stormvind»»

Steinar Skeie kom inn i Fløy med lovnader om underholdning, både på og utenfor banen. Drøye fire måneder inn i jobben ser vi nå et Fløy-lag som leverer taktfast tango med motstanderne, og stadig oftere finner seg i rampelyset med skarpe utspill og et glimt i øyet.

Kampen mot Lysekloster var intet unntak!

Kapteinen, maestroen, eller som jeg kaller han; «Dirigenten», Dirirsa Gamachis, styrte alt utpå der i første omgang. Med en stoisk ro og et panorama-overblikk over banen, dirigerte kapteinen guttene i angrep. Gang på gang satt han opp Fløys egen Neymar, Elias Nahiry, som enten kom til skudd eller innlegg. Da var det passende at det var nettopp Dirri-Nahiry duoen som etter 43 minutter kombinerte, og der Dirri tverrvendte og hamret til i det lengste hjørne. På hel volley. Med venstre. Dirrigenten satt pulsen, rytmen og melodien. Fløy fulgte takten, til tross for et par feilsteg tidlig i 2. omgang.

For ut av startblokkene etter pause kom Lysekloster bedre ut av det. De vant dueller og skapte et trykk på Skeies gutter. Etter 50 minutter skulle det også bli uttelling fra guttene fra Lysefjorden når en spiller løp seg fri i boks og satt den utakbart bak vår ellers veldig gode Markus Kristiansen. Vi så slitne ut, og det som var samba med ballen i første omgang, var nå en vals med snublende steg - litt som Finn Schjøll i «Skal vi danse» 2006. Og som Finn selv, må slitne og urytmiske dansere byttes ut med energirike og taktfaste utøvere. Levi Eftevaag, Sander Richardsen og Christian Wahlstrøm kom inn og snudde hele kampbildet, og leverte en breakdance i angrepet som kan bli enormt viktig når vi teller opp poengene i oktober.

«Ja måste Levi» runget over banen når krølltoppen, som hadde et kort opphold i Lysefjorden, entret banen. Levi som sakte, men sikkert har jobbet seg tilbake til god gammel form, ble redningsmann mot Jerv, og fikk nok en gang en av hovedrollene ute på Temptation Island.

85 minutter på klokka, og Fløy skulle med kreativitet og uforutsigbarhet igjen ryste Lysekloster-laget. Markus Kristiansen fant Levi Eftevaag med et presist utspill. Han dempet ballen og kombinerte praktfullt med øygutten Sander Helland Richardsen, og Sakarias Ringsbu. Levi danset ballett forbi et par motspillere, og tok med seg ball i så stor fart fremover at krøllene flagret i vinden som Carola under «Fångad av en stormvind». Et par analytiske blikk fra Lundsgutten i feltet, hvem er ledige? Neida, her er det bare å gjøre det selv. Strak vrist, i lengste, utakbart bak Lysekloster-keeperen og 2-1. «Ja måste Levi» runget nok en gang over Lindebøskauen!

Fløy var ikke ferdige. Trenersønnen – Fløys egen Moses – Preben Skeie, han som leder an og skaper veier der andre ser hindringer, nektet å gi seg før ballen lå i nettet bak en rystet Lysekloster-keeper. 3-1, og festdagen var fullkommen på Flekkerøy.

Jeg har fulgt Fløy så lenge jeg kan huske, det har vært tunge skuffelser, og skyhøye topper. Fløy anno 2025 er fortsatt Fløy, med svingninger, dramatikk, alltid med hjertet først og utpå den «bølgeblå» drakta. De har snublet, vaklet, hatt øyeblikk der tangoen og sambaen ble til skritt uten rytme. Men så, som alltid før, finner vi tilbake. Til Fløy anno 2025, Steinar Skeie og festfotball.

Noen ting endrer seg aldri for oss som elsker Fløy, kjærligheten til klubben, felleskapet på tribunen og lidenskapen for laget vårt på Flekkerøy. Men under Steinar Skeies ledelse har Fløy funnet en ny rytme, en ny dans på det fantastiske kunstgresset. Det som en gang var sporadiske steg, er nå en gjennomført koreografi – en samba av raske kombinasjoner, en tango av presisjon og balanse.

Fløy anno 2025 er virkelig et lag å se på, et lag som fanger interessen og underholder. Har du enda ikke skjønt det, bør du ta turen ut ved neste anledning.

Heia Fløy!