Kutt i skole og idrett er risikosport for framtida

DEBATT: Når Stavanger kommune nå planlegger kutt i skole og idrett, rammes barn og unge hardest. Når vi svekker forebygging, vil det i realiteten føre til mer psykisk uhelse, økt utenforskap og større samfunnskostnader. Forebygging er ikke luksus – det er klok politikk.

Når vi kutter i skole og idrett, kutter vi i trygghet, fellesskap og framtid, skriver Kjersti Hamre Lotsberg. Foto: Fredrik Refvem

I budsjettdokumentene fremstår kuttene som nøkterne tall og prosenter. Men bak tallene skjuler det seg en virkelighet der barn og unge mister trygge voksne, fellesskap og muligheter. Det er de mest sårbare som rammes hardest – de som allerede står i fare for å falle utenfor.

Som mor, psykologspesialist i barne- og ungdomspsykiatrien og styremedlem i idrettslaget SK Jarl, ser jeg hver uke hvor avgjørende det er at barn blir sett, får støtte og kjenner seg som en del av et fellesskap. Derfor leser jeg med økende uro om kommunens planlagte innsparinger i skole og idrett.

Fellesskap som beskyttelse

Skolen og idretten er blant våre viktigste fellesskapsarenaer. Her oppstår vennskap, mestring og tilhørighet. Her lærer barn samarbeid, lojalitet og ansvar – verdier som beskytter mot psykiske vansker, rus og kriminalitet.

Forskning viser det vi allerede vet: Sosial tilhørighet, struktur og trygghet reduserer risikoen for psykiske lidelser og utenforskap. Når vi svekker disse arenaene, kutter vi i selve grunnmuren som holder mange av våre mest sårbare barn og unge oppe.

Forebygging skjer ikke i strategiplaner og budsjettdokumenter. Den skjer i hverdagen – når læreren legger merke til barnet som trekker seg unna, når helsesykepleieren har tid til en prat, når spesialpedagogen følger opp, og når treneren heier fra sidelinjen.

Disse menneskene og strukturene utgjør et usynlig sikkerhetsnett. Når vi kutter i skole og idrett, river vi hull i dette nettet. Og barna faller gjennom.

Kutt nå – betal dyrt senere

Vi ser allerede en økning i vold og kriminalitet blant ungdom. Å kutte i skole og idrett i en slik situasjon er risikosport. Det er å fjerne nettopp de strukturene som beskytter mot utenforskap og negativ utvikling.

Å investere i fellesskap er ikke luksus. Det er samfunnsøkonomisk klokt. Hver krone brukt på barn og unge sparer oss for langt større kostnader senere – i helsevesen, politi, rettsvesen og ikke minst i menneskelig lidelse.

Forebygging er ikke en utgift. Det er en investering – i barnas liv, i trygghet og i framtidens samfunn. Vi må våge å prioritere barna før problemene vokser.

Å kutte i skole og idrett er å spare seg til mer utenforskap, mer psykisk uhelse og større forskjeller. Når vi kutter i skole og idrett, kutter vi i trygghet, fellesskap og framtid.