La Sandnes få kolonihager

DEBATT: Hva med å satse på kolonihager i Sandnes?

Å utvikle møteplasser for fellesskap og kollektivt arbeid, som kolonihager er, kan gi økt beredskap og god folkehelse på lang sikt. Foto: Rasmussen, Marit / NTB

De siste ukene har Aftenbladet og Sandnesposten skrevet om grunneiere som ikke ønsker å selge jordbrukstomter til boligutbygging. Eierne viser til «framtidsutsikter som klimakrise, krig, jordvern og nasjonal beredskap» og «respekt for de som har jobbet og slitt for å gjøre dyrkbar jord av utmark». Det står respekt også av disse bøndene som nå takker nei til tilbud i mangemillionersklassen og står imot vedvarende press og påvirkning.

Et forslag som ivaretar både grunneiernes standpunkt og kommunens ønske om utvikling, er opprettelse av kolonihager i Sandnes kommune. For over 100 år siden kjøpte Stavanger kommune opp store jordområder og etablerte kolonihager. Målet var «å gi familier mulighet til matauk ved å stykke opp jordbruksjord i små hageparseller», og politikerne pekte i tillegg på inkluderingspotensialet i kolonihagene som sosiale fellesarenaer.

Kolonihagene har holdt stand og har tålt tidens tann, og i dag er det lange ventelister for å få parseller i Stavanger. Dagens boligutbygging består i stor grad av blokk-, leilighet- og småhusbebyggelse med små eller ingen hager, og press på grøntområder. Det gir færre rekreasjonsområder for innbyggerne i byen. Kolonihager svarer på dette, og dessuten på flere samfunnsutfordringer som løftes fram i vår tid; beredskap, sosial ulikhet, psykisk helse og inkludering, for å nevne noen.

Å utvikle møteplasser for fellesskap og kollektivt arbeid kan gi økt beredskap og god folkehelse på lang sikt. Kommunen har et uttalt mål om igjen å bli kåret til Norges mest attraktive by i 2032. Å opprette kolonihager i Sandnes kommune vil være et sunt, modig og romslig valg på vei mot dette målet, men også som del av by- og samfunnsutvikling i et mye lengre perspektiv. Kanskje så mye som et 100-årsperspektiv?