Landslaget la ut skrytebilde – får slakt

«Det starter i bredden», skrev Fotballandslaget på Facebook. Men kartet deres viser at alle spillerne kommer sør for Trondheim, og ingen kommer fra Sørlandet.

Foto: Skjermbilde/Facebook

I juli la det norske fotballandslaget ut et bilde i sosiale medier som viser hvor i landet alle spillerne på årets EMEMEuropamesterskap for kvinner, i Sveits 2025.-tropp kommer fra. Majoriteten stammer fra Vestlandet og Østlandet.

Norges Fotballforbund (NFF) skrøt av «bredden» i laget, og det fikk flere til å påpeke at det i realiteten er mangel på geografisk bredde blant spillerne.

ALENE: Det er kun én representant fra Trøndelag, som er Ingrid Syrstad Engen fra Melhus IL. Foto: MATHIAS BERGELD / BILDBYRÅN

I kommentarfeltene under kartet har flere lagt igjen reaksjoner:

«Det er et interessant kart, og kanskje til ettertanke også? Legges det ikke like godt til rette for bredde og utvikling i nord som i Sør-Norge?»

«På tide å få med noen fra nord også? Greit å ta med i lengden og ikke bare bredden.»

Også komiker Einar Tørnquist har kastet seg på kritikken:

«Vi starter alle et sted sør for Trondheim!»

Tørnquist tror at bildet «åpenbart» ble lagt ut med den intensjon å vise den geografiske bredden på landslaget.

– Et typisk bilde hvor de skal skryte av mangfoldet, så klarer de ikke å få med noen fra Nord-Norge, sier han til VG, og humrer godt over å ha fått over 350 tommel opp.

Kartet ble også delt på Instagram av Kvinnelandslaget:

Nordnorsk ildsjel: – Slående

Ann Kathrin Eli fra Troms er oppkvinne og pådriver for Sørreisa Jenter 15 år. Hun reagerer sterkt på den manglende representasjonen og satsingen i nord.

– Jeg reagerer med undring og skuffelse på bildet som viser opprinnelsesklubbene til spillerne på kvinnelandslaget. Det er slående, og ganske bekymringsfullt, at ikke én eneste spiller kommer fra Nord-Norge.

Fullstendig fravær av Nord-Norge i et bilde som skal illustrere bredden i norsk fotball sender et tydelig signal, mener Eli.

– Det er fortsatt store geografiske forskjeller i mulighetene jenter får, bare basert på hvor de bor. Det er på tide at det tas konkrete grep for å løfte jentefotballen i nord, slik at også våre spillere får reell mulighet til å nå toppen.

Hun ser daglig at det finnes ferdigheter, vilje og fotballglede blant lokale jenter, men at resten av landet ikke forstår hvilke utfordringer de går gjennom.

– Å vokse opp som fotballjente i Nord-Norge betyr at sesongen er kort, og mulighetene for å trene fotball året rundt er ofte ikke like gode som for lag i sør, forteller Eli.

Hun har jobbet i mange år med mulighetene for å få bygget fotballhall i Sørreisa kommune.

– Jeg vet godt hvor vanskelig det faktisk er å få ført opp et slikt tilbud, som er sårt trengt i kommunen for å kunne videreføre fotballtreninger gjennom vinterhalvåret og for å opprettholde idrettsgleden i Sørreisa.

MAMMA: Ann Kathrin Eli har også en datter på laget hun er kontaktperson for. Foto: Privat / VG

Hun erfarer at på et lite lokallag kan det være én god spiller på et lag, mens man i store klubber i Sør-Norge gjerne har flere sterke spillere på samme lag.

– Det gjør noe med utviklingsmulighetene, for man blir fort den spilleren som «skal være laget», fremfor å få utfordre seg sammen med og mot jevngode og bedre spillere. Man utvikler seg ikke i lengden ved å alltid være den beste, utvikling skjer når man får bryne seg på høyt nivå jevnlig, noe som er krevende med det befolkningsgrunnlaget vi har i nord.

SATSE: Hun håper å se flere nordnorske talenter i toppen snart. Foto: Privat / VG

Eli anerkjenner likevel at det finnes noen gode tilbake, hvor de mest lovende får møte hverandre, og noen går videre til kretslaget i Troms.

– Men en plass stopper det opp. Hvor flaskehalsen faktisk ligger i det nasjonale utviklingsløpet for jenter fra Nord-Norge er for meg uklart, men det er tydelig at vi trenger bedre oppfølging og sterkere strukturer for å få våre talenter videre.

NFF: Mente breddefotball

Utviklingsdirektør i NFF Alf Hansen sier at kartet først og fremst skulle illustrere at de aller fleste spillerne begynner karrieren sin i en breddeklubb.

– Disse klubbene har vært en viktig del av reisen til dagens A-landslagsspillere. Innlegget er ment som en hyllest til gode og trygge utviklingsmiljøer i breddefotballen, sier han til VG.

På kritikken om manglende representasjon fra Nord-Norge svarer Hansen at innbyggertall kan påvirke hvem som kommer inn på A-laget. Da store deler av befolkningen bor i sørligere deler av landet.

– Det finnes mange gode kvinnelige fotballspillere i Nord-Norge, også mange sterke klubbmiljøer som har ambisjoner for sine jenter. Samtidig er det betydelig flere spillere og klubber i toppfotballen og breddefotballen i Sør-Norge.

Foto: LUDVIG THUNMAN / BILDBYRÅN

Hansen anerkjenner at avstand og spredt bosetning kan ha både fordeler og ulemper.

– Det er ikke slik at vi ikke har hatt landslagsspillere fra nord på kvinnesiden, og det kommer garantert flere i fremtiden.

– Vi ser av vår egen historie at vi har hatt flere landslagsprofiler som har kommet fra små miljøer i Utkant-Norge. Gode og trygge oppvekstvilkår og sterk dedikasjon til egen utvikling er en felles suksessfaktor, sier han.

SJEF: Alf Hansen er ansvarlig for utvikling i NFF. Foto: NFF/Pressebilde

NFF sier de ønsker å bli bedre på å fange opp og følge opp talenter uansett hvor de bor, men innrømmer at Sør-Norge har hatt et fortrinn, særlig i toppklubbmiljøer.

– Det er en viktig oppgave for NFF å ha gode fagressurser tett på klubbene og samarbeide om god tilrettelegging regionalt. Landslagsskolen med fagfolk i hver krets er den viktigste strukturen vi har for å sikre at våre største talenter fanges opp.

– Det ses også på muligheten for å tilby et større antall samlinger for de mest ivrige jentene som et samarbeidsprosjekt mellom de fire nordligste fotballkretsene.

LITE MANGFOLD: Celin Bizet er den eneste på laget med flerkulturell bakgrunn, da hun har norsk far og cubansk mor. Foto: MARIUS SIMENSEN / BILDBYRÅN

– NFF og president Lise Klaveness har tidligere fått kritikk i Aftenposten for mangel på etnisk representasjon. Kan dere vise til nylig arbeid eller innsats dere har lagt inn for å jobbe mot en større og bredere representasjon i norsk fotball?

– Det er ingen tvil om at jenter med flerkulturell bakgrunn er underrepresentert på våre landslag. Det viktigste vi kan gjøre er å jobbe for å få inn flere flerkulturelle jenter i fotballen fra de er små.

Han viser til konseptet PlaymakersPlaymakersPlaymakers er et felleseuropeisk konsept som brukes for å tilby fotball til jenter mellom 5 og 8 år. NFF har brukt Playmakers i piloter rettet mot jenter med flerkulturell bakgrunn og barn med funksjonsvariasjoner - som begge er underrepresentert i fotballen og idretten generelt, ifølge Hansen. og futsalfutsalFutsal er en type innendørs fotball som spilles med fem spillere på hvert lag, på en mindre bane og med en mindre, tyngre ball.-prosjekter i Oslo som skal styrke mangfoldet og deltagelsen blant flerkulturelle jenter i fotballen.

– Vi må gjøre fotballen attraktiv for de flerkulturelle jentene. Vi har ennå ikke knekt koden, men vi har oppgaven som en av våre viktigste prioriteringer.

Men Hansen påminner til slutt:

– Nåløyet for å komme på A-landslaget i Norges største idrett er trangt.