Landsloven må ikke glorifiseres, Magnus Lagabøte var ingen helgen

Slik ser landsloven fra 1274 ut. Det er lov å være stolt over landsloven og feire den. Men dette er historie med bismak, mener innsenderen. Foto: Cornelius Poppe, NTB

Kong Magnus innførte en landslov også fordi han ønsket makt over et folk som var i stand til å styre seg selv. 750-årsfeiringen i fjor burde handlet mer om dette.

Som middelalderhistoriker var det nesten en ut-av-kroppen-opplevelse å være med på den storslagne feiringen foran Stortinget lørdag 24. august, der hele loven ble lest opp. Stortinget spilte en forbilledlig aktiv rolle i jubileet.

Arkitektene bak dette, med Nasjonalbiblioteket i spissen, har klart å skape et engasjement rundt denne loven som ingen kunne ha forventet.

Men folkevalgte politikere: Har dere sett videoene som ligger på deres egen hjemmeside stortinget.no om landsloven? Den finnes i en voksenversjon og en barneversjon med samme budskap:

I Norge på 1200-tallet vokste det opp en prins som het Magnus. «På den tiden kunne livet være vanskelig og urettferdig», særlig for de fattige. Derfor «ville Magnus gjøre livet i Norge mer rettferdig, for alle. Da trengte han en helt ny lov som skulle være lik i hele landet, en landslov». «Men han ville ikke bestemme alt selv», og derfor fikk alle si sin mening.

«Blant annet ble man enige om at det skulle være lov å stjele litt mat, hvis du var veldig fattig og sulten.» «Så god var faktisk landsloven blitt, at Norge brukte den i over 400 år», og våre lover i dag gjelder også for alle.

Gammeldags historiesyn

Jo, det er lov å være stolt over landsloven og feire den. Men dette er historie med bismak.

For det første formidler filmen et gammeldags historiesyn. Det er «store menn» som forandrer historien. Her er attpåtil den store mann også den gode mann, som med kristne verdier er ute etter å gjøre samfunnet mer fredelig og humant.

For det andre gir filmen et bilde av folket som urettferdig og voldelig – de trenger en konge til å styre seg. For det tredje fremstår historien som en seiersmarsj frem mot dagens samfunn, der middelalderen blir redusert til en epoke der våre verdier blir skapt.

Så kan man spørre: Er det så farlig da? Er ikke dette akademisk surmuling om detaljer og neglisjering av et jubileum som må snakke i store bokstaver?

Mitt svar er nei. Det kan forenkles på mange måter. Her blir hovedbudskapet at det er store menn som skaper historien og gjør verden bedre, og at folket trenger dem for å unnslippe vold og urettferdighet. I våre dager, der mange vil mene at sterke ledere gjør verden verre, ikke bedre, er dette et uheldig budskap å komme med. Det er også misvisende for middelalderens vedkommende.

Fattige kunne stjele

Jubileet har dreid seg mye om at kong Magnus med landsloven ønsket å skape et mer rettferdig samfunn, særlig når det gjaldt synet på tyver og fattige. Men når det gjelder de fattige, var det ikke kongedømmet som tok seg av dem – det var det slekten, bygdefellesskapet og kirken som gjorde.

Og selv om landsloven åpnet for at fattige kunne stjele, var dette en standardfrase i romerretten som landsloven kopierte. Viktigere er det at resten av «Tyvebolken» satte svært høye bøter, pisking og dødsstraff for tyveri.

Når Magnus Lagabøte utstedte landsloven, var det ikke bare for å skape et mer rettferdig samfunn, men også for å øke sin makt. Dette gjorde han gjennom å åpne for at kongen kunne gi lov, mens tingene tidligere hadde hatt (og fortsatte å ha) den oppgaven.

Han hadde også økonomiske interesser i loven. I landsloven er bøtesatsene til kongen mangedoblet og gjelder langt flere lovbrudd enn før. De fleste historikere har ment at rettshåndhevelsen var kongens viktigste inntektskilde i høymiddelalderen, viktigere enn skattlegging.

Folket ville styre seg selv

En rekke retterbøter i tiårene etter landsloven vitner om at bøndene var lite fornøyde med kongens innblanding i rettssaker – ofte ville de løse sine saker selv uten å måtte betale til kongen.

Enhver makthavers første bud er å skape et behov for sine tjenester. Det er ikke bare i USA at «make America great again» er et effektivt slagord. Landsloven gjorde dette ved å utmale redslene i et samfunn uten konge.

Men menneskene i Norge på 1200-tallet var ikke vant til å ha en konge til å styre sine mellomværender. De var vant til å styre det meste selv, og det var nok ikke noe de ga frivillig slipp på heller. Diplomer fra langt opp i tid viser at bøndene i stor grad fortsatte å styre seg selv. De brukte landsloven, men de brukte den pragmatisk, og kombinerte den med private forlik. Og de klarte seg ganske bra.

Noe å lære av middelalderen?

Kjære folkevalgte! Dere har ukritisk kjøpt Magnus Lagabøtes versjon om at det trengs en konge for å skape rettferdighet og orden. Jeg tror ikke dere har hatt som hensikt å bygge opp under en autoritær ideologi da dere laget denne filmen, men det ligger i forlengelse av den. Det betyr ikke at kong Magnus var en skurk og landsloven en ulykke.

Landsloven har mange gode sider, og den er en kompleks og mangefasettert lov. Men vi trenger å diskutere loven, ikke å glorifisere den. Fordi den ligger så fjernt fra oss, er den i virkeligheten ypperlig egnet for å problematisere våre forestillinger i dag om elite- og folkestyre.

Kanskje har middelalderen noe å lære oss om folkelig medbestemmelse i en tid da demokratiet synes å krakelere innenfra. Men da trenger vi mer nyanserte fortellinger enn en om en rettferdig konge som reddet folk og land fra undergang.

Kanskje heller om et folk som klarte å styre seg selv ganske så godt uten en sterk konge over seg?