Lara (16) startet med programmering som niåring

Mange niåringer bruker kanskje sommeren sin på å bade, spille fotball, se på nettbrett eller spise is.

Da Lara Elvevåg var ni år, gjorde hun noe litt utradisjonelt. Hun tilbrakte sommeren sin på programmeringskurs.

– Jeg fikk lage noen kule spill og tenkte at det her vil jeg utforske mer, sier hun.

Interessen vokste videre, og hun tok programmering som valgfag på skolen.

Sommeren 2025 brukte hun også på programmering. Men denne gangen var det ikke bare på gøy.

– Jeg jobbet på universitetet, og forsket på brystkreft med hjelp av kunstig intelligens, sier Elvevåg.

Men Elvevåg er i mindretall. Teknologisektoren er nemlig svært mannsdominert.

Nesten 80 prosent er menn

Ifølge tall fra SSB var kvinneandelen blant de med IT-yrker kun 22,4 prosent i 2024.

UiT Norges arktiske universitet tilbyr flere fag og utdanninger innenfor kunstig intelligens og informatikk. Søkertallene for høsten 2025 forteller en lignende historie som SSBs tall.

Kvinneandelen for alle tre fagene er mellom 19 og 22 prosent.

UiT har også en mastergrad i kunstig intelligens, sivilingeniør. Der var bare elleve prosent av søkerne kvinner.

Viktig med mangfold

Elvevåg tror det er viktig at personer fra ulike bakgrunner jobber i KI-feltet.

– KI baserer seg på dataene den får, og får den kun data som handler om en viss gruppe av befolkningen, så blir det skjevhet i resultatene, sier Elvevåg.

Elisabeth Wetzer, førsteamanuensis i maskinlæringsgruppen ved UiT, som er Elvevågs veileder, mener det er viktig med mangfold i KI-sektoren.

– Hvis ikke ender vi opp med teknologi som er laget kun for en bestemt gruppe, sier hun.

KI-forsker Inga Strümke peker på flere grunner til at mangfold i utviklingen av teknologi er viktig.

– Systemene blir bedre når mangfoldet blant utviklerne øker, fordi blindsonene blir færre.

– Alle mennesker har fordommer og skjevheter i tankemønstrene våre, så jo flere ulike typer mennesker som er involvert, jo større er sjansen for at skjevhetene oppdages og lukes ut av KI-systemene, sier hun.

Strümke drar frem Elon Musks KI-chatbot Grok som et eksempel på hvilke perspektiver som prioriteres i utviklingen av kunstig intelligens.

– At kvinner forulempes i dagens AI-utvikling eksemplifiseres kanskje best gjennom den enorme bruken av Grok til å generere bilder av kvinner i pornografiske og overgrepssituasjoner, som florerer på X om dagen.

Grok kan gå enda lenger enn det, noe som har fått flere land til å forby chatboten og fått Tyrkia til å starte etterforskning. Også EU tar grep mot chatboten.

Forsknings- og høyere utdanningsminister, Sigrun Aasland (Ap) oppfordrer flere jenter til å søke på KI-fag.

– Kjønnsbalanse er viktig i alle fag, også teknologifag og KI. Studiemiljø med begge kjønn er berikende, og vi trenger jenters perspektiv på smart, trygg og bærekraftig bruk av KI.

Statsråden mener at det også kan bidra til å bedre kvinners økonomi.

– Jevnere kjønnsfordeling i alle yrker er også bra for å redusere lønnsforskjeller mellom kvinner og menn, sier Aasland.

Presenterte forskning på KI-konferanse

Elvevågs interesse for programmering og kunstig intelligens har tatt henne til et nivå få andre 16-åringer er på.

Tidligere i januar var hun den yngste deltakeren på UiTs konferanse for kunstig intelligens, Northern Lights Deep Learning Conference (NLDL) i Tromsø.

Hundrevis av forskere fra ulike land kommer hvert år til konferansen.

– Det er veldig kult at jeg får dele det jeg har jobbet med andre, sier Elvevåg.

På konferansen viste hun frem forskningsprosjektet sitt for både forskere og næringslivet.

– Jeg jobbet på universitetet i sommer og forsket på brystkreft med hjelp av kunstig intelligens.

Elvevåg forklarer at prosjektet gikk ut på å lage visualiseringer som viser hvordan celler og proteiner i brystkreft henger sammen.

– Kartene jeg har laget kan være nyttige for å bedre forstå hvordan brystkreft henger sammen, men man kan også bruke det sammen med KI for å prøve å finne nye mønster som sier noe om hvordan kreften kan utvikle seg, sier hun.

– Veldig lett å jobbe med

Veilederen hennes, Elisabeth Wetzer, er glad for at Elvevåg har vist interesse for KI.

– Det var veldig lett å jobbe med henne. Hun er veldig selvdreven og interessert i mange forskjellige tema.

Hun har latt seg imponere av 16-åringen.

– Det hun har jobbet med var ikke bare et lekeprosjekt, men en del av vår pågående forskning, som hun har kommet med gode bidrag til, sier Wetzer.

Flyttet til England

Nå har Elvevåg begynt på videregående. Skolen hun har valgt å gå på er i Oxford i England.

– Her er det mange som går i dybden i de fagene de er interessert i, så det er et miljø jeg liker å være i. Det er mange folk som også er glad i programmering og matte, sier hun.

Ved siden av skolen jobber Elvevåg videre med forskningsprosjektene sine.

– Jeg tror det går veldig bra i lag med hverandre. Det jeg lærer på skolen har direkte applikasjon til prosjektene jeg jobber med. Det synes jeg er gøy, sier hun.