Ledende politikere må komme med konkrete tiltak for eldreomsorgen

KOMMENTAR: Det er på tide at ledende politikere kommer med konkrete tiltak for eldreomsorgen.

Eldreomsorgen mangler sykepleiere, og det blir bare verre i årene som kommer. Foto: Lighthunter / Shutterstock

«Det er ikke slik eldre, syke mennesker skal oppleve den kritiske fasen av livet, når de skal få trygghet og omsorg. Når vi får slike rapporter, er det noe de som har ansvar må ta til seg og handle,» sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) i Stortinget etter at han hadde fått spørsmål fra Frp’s Bård Hoksrud om varslene i Aftenbladet om forholdene på sykehjem og hjemmesykepleien i 14 kommuner i Sør-Rogaland.

Aftenbladet har lest 14.500 avvik fra eldreomsorgen i Sør-Rogaland og har avdekket 500 avvik som kan ha gått ut over pasientens verdighet.

Hoksrud mente regjeringen «systematisk har sviktet eldre» de siste fire årene. Det var Støre uenig i. Han mener at modellen må være å bevilge penger til kommunene, sånn at de kan løse disse oppgavene.

Men dette handler om mye mer enn penger til kommunene.

Mer enn penger

Stoltenberg-regjeringen vedtok i 2010 den såkalte verdighetsgarantien, en forskrift som har som formål å sikre at «eldreomsorgen må tilrettelegges på en slik måte at dette bidrar til en verdig, trygg og meningsfull eldreomsorg».

Ifølge denne garantien skal eldre blant annet få oppleve selvstendighet og styring av eget liv, følge en normal døgnrytme, få ivaretatt medisinske behov og få et tilstrekkelig kosthold med tilpasset hjelp ved måltider.

De eldre skal kunne gjennomføre sosiale aktiviteter. De skal få nødvendig hjelp til personlig hygiene. De skal tilbys samtaler om eksistensielle spørsmål, og de skal få lindrende behandling og en verdig død.

Det er ikke denne fortellingen vi hører i de mange avviksmeldingene. Tvert imot.

Skyve på ansvaret

De 500 avvikene kan knyttes til lav bemanning, tidspress og svikt.

Da er det lett å skyve ansvaret over på kommunene. Det er tross alt de som skal drive sykehjemmene og hjemmesykepleien. Det kan være mye å hente på å endre på turnuser, planlegge bedre, gi sykepleiere på sykehjem avlastning og sørge for god bemanning.

Men i bunn ligger et mye større samfunnsproblem som kommer til å ramme eldreomsorgen hardere og hardere i årene som kommer, dersom ikke landets ledende politikere tar skikkelig tak i det nå:

Den økende mangelen på sykepleiere, helsefagarbeidere og andre fagfolk. I 2060 vil Norge ha 700.000 flere mennesker over 67 år enn i dag. Det utløser et behov for 180.000 flere helse- og omsorgsarbeidere.

Vurderer å slutte

Det har vært stort fokus de siste årene på å få flere unge til å velge sykepleierutdanningen. Søkertallene for høyere utdanning blir publisert av Samordna opptak mandag, men tall Khrono har hentet inn i forkant tyder på at pilene peker oppover for sykepleierutdanningen.

Men selv om senkede karakterkrav fører til at flere søker seg inn, er det mange som mener at dette ikke nødvendigvis fører til at flere fullfører studiet. I tillegg er et av de største problemene at det er vanskelig å holde på sykepleierne i helsesektoren.

Et stort antall sykepleiere i flere undersøkelser over mange år har svart at de vurderer å slutte i helsevesenet. Og ofte er tallene høyere for de som jobber i sykehjem og hjemmetjenester.

Grunnene de gir er blant annet at lønnen er for lav og at arbeidsbelastningen er for stor.

Ond sirkel

Det har vært en politisk målsetting at kommunene skal ta over flere omsorgsoppgaver, og at antall liggedøgn på sykehus skal reduseres. Dette har ført til at kommunene trenger flere sykepleiere.

Heidi Gautun, forsker I ved NOVA, seksjon for aldersforskning og boligstudier, Oslo Met- storbyuniversitetet, har samtidig vist at kommunene har store problemer med å rekruttere sykepleiere, at rundt 13 prosent av alle sykepleierårsverk i kommunene faller bort på grunn av lange fravær, og at flere av disse ikke erstattes med andre sykepleiere.

Helsefagarbeidere som har fravær dekkes heller ikke alltid opp av andre helsefagarbeidere.

Gautun har også pekt på at underbemanningskrisen er selvforsterkende. Det vil si at dersom mange slutter, blir forholdene enda verre og enda flere slutter. Da er vi inne i en ond sirkel.

Pårørende og private

Helse- og omsorgstjenestene er kraftig bygget ut i Norge siden 1970-tallet fordi vi har hatt en målsetting om at det skal være en høy yrkesdeltakelse, spesielt blant kvinner. Samtidig er det en politisk forventning om at de pårørende skal være «samprodusenter av omsorgstjenestene», altså at de skal yte mer.

Skal de pårørende ha et større ansvar, er det mange av disse som ennå er i jobb. Skal da samfunnet belage seg på at færre jobber og at flere jobber deltid for å kunne ta seg av de eldre? Dette bryter i tilfelle med den politikken vi har ført de siste 50 årene.

Flere vurderer også private sykehjem for sine eldre slektninger. Men dersom de som har råd til det velger privat, mens de som ikke har råd må velge kommunalt, risikerer vi at helsevesenet blir mer og mer delt, at flere ønsker å jobbe i det private og at kvaliteten på offentlige sykehjem forvitrer.

Ikke nytt

Det er ikke nytt at de som jobber på sykehjem føler at de ikke strekker til. I årevis har mediene fortalt historier om sykepleiere som slutter i jobben fordi den er for belastende.

Ingen kommuner har i dag verken økonomi eller bemanning nok til å løse utfordringene med nye sykehjemsplasser. I Stavanger kommune, for eksempel, er målet derfor å styrke hjemmetjenestene. Men også her trengs sykepleiere.

Politikernes svar har ofte vært å komme med fine lovnader og nye stortingsmeldinger med mål om endring. Men med få konkrete tiltak, har lite skjedd.

Hvordan vil politikerne løse denne krisen, og er det mulig? Aftenbladets avsløringer bør være en oppvekker, og eldreomsorg bør komme inn som en viktig sak i valgkampen.

Dette angår oss alle.