Leif (6) har gått ett år ekstra i barnehagen. Bør flere barn få gjøre som ham?

Veldig få barn får utsatt skolestart i Norge, selv om eksperter har anbefalt en mer fleksibel ordning. Forskning gir nye svar på hvordan det går med dem.

Noen sommeruker etter siste dag i barnehagen sitter Leif inne i et klasserom på Gullfjordungen skule i Voss, sammen med 20 andre skolestartere.

Før sommerferien løp de fritt rundt i en barnehage. Nå starter en ny tilværelse. Ikke alle er like klare for å sitte stille på en pult for å lære å lese og skrive.

De som er født sent på året, har hatt nesten ett år mindre i livet på utvikle seg ved skolestart. Det har foreldrene til Leif tenkt mye på.

Da Leif fylte fem år på julaften for halvannet år siden, kjente de på en gnagende følelse. Ville han være moden for å begynne på skolen om bare et halvt år?

Siden han er født sent på året, ville han være blant de yngste i klassen, kanskje den yngste. Han trengte fortsatt mye kos og trøst av voksne. Han gikk på førskole i barnehagen, men han brydde seg ikke om det som foregikk der.

– Vi så at andre barn gledet seg til å begynne på skolen. Men Leif var ikke noe opptatt av det, jeg tror han knapt forsto hva det var, forteller moren Ingerid Jordal.

Så hun stilte et spørsmål om utsatt skolestart i en Facebook-gruppe.

Ingen av foreldrene til barna som hadde fått utsatt skolestart, angret på det. Derimot var det flere foreldre som angret på at de ikke hadde søkt om utsatt skolestart, forteller Jordal.

– Når vi så at Leif ikke var helt klar, så tenkte vi at han ikke hadde noe på skolen å gjøre, å måtte sitte i ro og ikke få til ting. Det var ikke noe feil med det kognitive, men vi så at han var umoden.

Større risiko for ADHD

Debatten om flere barn bør få utsatt skolestart har pågått i lang tid. Utvalg og eksperter har anbefalt at flere bør få muligheten til å vente, deriblant Stoltenbergutvalget. I rapporten ble det pekt på at en høy andel elever dropper ut av skolen, særlig blant gutter.

I vår kom to nye studier som kan gi mer innsikt i spørsmålet.

En av dem viser at de yngste elevene i en klasse gjør det dårligere på nasjonale prøver på 5. og 9 trinn.

Og sjansen for å bli diagnostisert med ADHD, er hele 59 prosent lavere for de eldste skolestarterne, som er født i januar.

En av dem som står bak studien, er forsker Kathryn Christine Beck ved Folkehelseinstituttet (FHI).

– Barn som opplever at de ikke klarer det andre klassekamerater klarer, kan få et negativt forhold til skolen og egne egenskaper.

Uro som handler om umodenhet, kan tolkes som symptomer på ADHD, sier Beck.

– Det er problematisk hvis barn får en diagnose fordi de er umodne.

Få får utsatt skolestart

I Norge er det bare 0,5 prosent av alle barn som får starte ett år senere på skolen.

Det er Praktisk-pedagogisk tjeneste (PPT) som avgjør om barnet skal få vente, etter å ha gjennomført tester av barnet og intervjuer med foreldrene.

I Danmark er det langt flere som venter et år med å begynne på skolen, så mange som ti prosent. Der er det foreldrene som i samarbeid med barnehage og skole bestemmer om et barn skal utsette skolestart.

Beck mener det bør bli mer fleksibelt å få utsatt skolestart enn det er i Norge i dag.

– Å utsette skolestarten for sårbare eller umodne barn, kan gi en mer tilpasset start på skoleløpet. Det kan legge grunnlaget for mer motivasjon og mestring senere i skoleløpet, sier Beck.

Ingerid Jordal er ikke i tvil om at det var riktig å vente et år for Leif. Hun forteller at han ikke fikk plass i barnehage før han var to år, siden han er født sent på året. – Derfor hadde han heller ikke fått like mye av den sosiale treningen man får i barnehagen. Foto: Paul S. Amundsen, Aftenposten

Svakere i lesing

Det finnes likevel motstemmer mot at flere barn skal få vente et år med å begynne på skolen. Vil et barn som venter ett år, automatisk bli mer klar?

En annen forskningsstudie fra Universitetet i Stavanger, også publisert i vår, viser at barn som startet ett år senere på skolen, generelt er svakere lesere enn sine yngre klassekamerater når de går i femte klasse.

Forskerne har sett på tall fra både Norge, Sverige, Danmark og Finland.

Hildegunn Støle, en av medforfatterne av studien, sier det at elevene som får utsatt skolestart er svakere lesere, ikke nødvendigvis er en konsekvens av den utsatte skolestarten.

– Blant de danske barna i studien hadde en stor andel av dem som fikk utsatt skolestart lite ressurser hjemme til hjelp med skolearbeid, og de snakket sjeldnere undervisningsspråket hjemme.

I Norge er andelen barn som har fått utsatt skolestart så liten at forskerne ikke kan si noe sikkert om hvem de er.

Forskerne kan heller ikke vite hvordan det hadde gått med barn som får utsatt skolestart hvis de hadde begynt på skolen som normalt.

Men Støle mener funnene viser at barn som begynner et år senere, bør få noe mer enn et vanlig barnehageår.

– De bør få ekstra oppfølging, slik at gapet vi ser i leseferdighetene, blir mindre.

– Han har fått et år ekstra på å modnes

Da Leif startet på sitt ekstra barnehageår, fikk han bytte fra vanlig avdeling i barnehagen til villmarksavdelingen.

– Det syntes han var veldig stas. Vi så hvor mye krutt han hadde i kroppen, så magefølelsen var at han fortsatt trengte et år på seg til bare å leke og være fysisk aktiv i barnehagen, forteller pappaen hans, Claus-René Bech Holm.

Nå er foreldrene ikke i tvil om at det var det rette for Leif å vente.

– Nå har han gledet seg og er klar. Litt sånn som jeg tenker at det skal være, forteller Ingerid Jordal.

Selv gir Leif to tomler opp etter første skoledag, men han var litt skuffet over ikke å få lekser.

– Jeg gleder meg til å lære å lese.