Første gang Leif satte sin fot inn på en Diplom-isfabrikk var som 14-åring i 1978.
– Egentlig hadde jeg tenkt å jobbe med revisjon og økonomi, men etter den dagen i 78 så har jeg blitt her, forteller han med et bredt smil.
Leif, som er prosjektleder ved Norges eneste Diplom-isfabrikk på Gjelleråsen, sørger for at all isen blir perfekt. Martin Vestli (23) passer på at den holder seg god og kald frem til isen når butikken.
– Det er givende å jobbe med noe som gleder andre, sier Leif.
– Og med en gang du kommer på jobb, så kjenner du at det fryser i nesa, sier Martin.
Løfter europaller i −25 kuldegrader
– Det er ganske chill, og jeg er ganske chill, sier Martin med et glimt i øyet og frost på vippene.
Han tilbringer nemlig dag inn og dag ut i fryselageret på isfabrikken. Og da er det klart det blir litt «chilly».
Han sorterer ut is og løfter europaller i 25 minusgrader, hver dag hele sommeren.
Og mens VGs journalister har prikking i tærne, numne fingre og fryste nesehår, synes Martin det er utelukkende digg at det er «kjølig».
– Er det ikke litt ubehagelig?
– Nei, man blir egentlig vant til at temperaturen. Men det er ISkaldt, anerkjenner han med et lurt smil.
Dessuten synes Martin det er deilig å komme ut fra 25 minusgrader til like mange plussgrader.
Og deiligere skal det bli.
Statsmeteorologen har varslet varmebølge til helgen med temperaturer over 30 grader.
Spiser én is hver dag
Også Leif har løftet tungt inne på Diplom-isfabrikken.
Da han fikk sin første jobb i Diplom-is som 14-åring, begynte han som hjelpegutt på bil i Harstad, den gang Diplom-is hadde en fabrikk der også.
Siden har han vært arbeidsleder, produksjonssjef, teknisk sjef, og jobbet med salg og transport.
Så har han ifølge Diplom-is sine nettsider, hukommelse som en elefant.
– Jeg husker godt da vi gjorde alt for hånd.Vi fylte bokser og kaker for hånd med kremsprøyter, så det har vært en lang reise. Nå er alt automatisert.
Leif savner da det var mye håndarbeid, men så er det to ting som aldri har endret seg.
Det første er gleden han får av å vite at utrøstelige barn smiler så fort de får en kroneis. Og det andre er Leifs egne kjærlighet for is.
– De siste 41 årene har jeg spist én is hver eneste dag. Men på onsdager MÅ jeg spise is, for da er jeg med i smakspanelet, sier Leif.
– Går du aldri lei?
– Nei og nei, man kan aldri gå lei av is.
– Hva er favoritten?
– Lollipop!
Og lollipop har vært blant favorittene lenge.
– Men selvfølgelig, en kroneis jordbær sier jeg aldri nei takk til!
Det gjør heller ikke Martin fra fryselageret.
– Jeg prøver å holde meg til to om dagen, men det er vanskelig, ass!
– Livet er nice
– Nå har vi pause, så naturligvis tar vi oss en is, sier Martin.
Sammen står han med kollega Gard Espe (18).
De er enige om at det er herlig å spise is i sola når man har vært inne i kulda.
Martin sammenligner det å komme ut i varmen med å isbade.
– Folk hopper ut i vannet og går rett opp igjen, og det skal jo hjelpe på immunforsvaret. Så kanskje det er en lignende effekt når man går inn og ut av fryseren, spør han retorisk, og legger til at han aldri er forkjølet.
– Man må spise, hvis ikke så blir man til en is!
Martin forteller at å spise er en kritisk del av arbeidshverdagen, like kritisk som buffen, lua og hanskene, for hvis ikke begynner man å fryse.
– Livet er nice, det er godt med is, sier han til Gard i pausen.
Også smeller det med glede fra han:
– Det er så varmt ute i dag, så jeg får nesten lyst til å bare gå inn i fryseren igjen, jeg
Har du tips til oss?
Send oss informasjon, bilder eller video